M1YAM0TO MUSASH1 VEIEN TIL SEIER De fem ringers bok Oversatt av Gunnar Messel etter den engelske utgaven ved Victor Harris C. HU1TFELDT FORLAG A.S NB Rana Depotbiblioteket Original tekst fra 1645: Gorin no sho av Miyamoto Musashi, engelsk utgave ved Victor Harris 1974, til norsk ved Gunnar Messel 1984. Engelsk oversettelse og forord © Victor Harris 1974 All rights reserved ISBN 82-7003-043-0 Sats: A.S Frysja Fotosetteri, Oslo Trykk: C. Huitfeldt & Co. A.S, Oslo Innbinding: Emil Moestue A.S, Oslo Printed in Norway Omslagbilde: Samuraien Miyamoto Musashi trener fekting med to stokker. Fra en serie trykk av den japanske kunstneren Kuniyoshi, ca. 1848. INNHOLD Liste over illustrasjoner / vi Forord / 1 Japan på Musashis tid / 1 Kendo / 6 Kendo og Zen / 7 Om Miyamoto Musashis liv / 8 Miyamoto Musashis arbeider / 23 En Bok om Fem Ringer (Gorin no sho) / 33 Forord / 34 Jordboken / 37 Vannboken / 53 Ildboken / 69 Vindboken / 85 Det tomme roms bok / 95 LISTE OVER ILLUSTRASJONER Kart over Japan på Musashis tid / viii 1. Et japansk «langsverd» og «ledsagersverd» Fra samlingen til A. Stride 2. Rød-lakkert rustning i Tosei Gusoko-stil Fra samlingen til L.J. Anderson 3. Kopi fra det attende århundre av et berømt portrett av Musashi Med tillatelse av dr. K. Sato ved Nippon Bijutsu Hozon Kyokai 4. En annen versjon av samme portrett Fra samlingen til Victor Harris 5. Et litografi av Musashi som fekter med to stokker I privateie 6. Et litografi som viser Musashi som stormer ut av badehuset der hans fiende Genzoye- mon hadde planlagt å koke ham levende I privateie 7. Et litografi av Musashi som dreper en kjempeøgle I privateie 8. Kumamoto Slott (restaurert) Med tillatelse av A.P. Hopson 9. Inngangen til Reigendo, hulen der Musashi bodde alene i de siste to årene av sitt liv, og hvor han skrev En Bok om Fem Ringer Med tillatelse av S. Abbe ved Nippon Taiiku Universitet 10. Graven til Miyamoto Musashi Med tillatelse av A.P. Hopson 11. Hotei, blekktegning av Musashi Med tillatelse av dr. K. Sato 12. Hotei som ser på fugler som sloss, blekktegning av Musashi Med tillatelse av Kuratoren for Masanaga Memorial Buildmg, Kanagawa- prefekturet 13. Parerbøyle for sverd av Musashi Med tillatelse av dr. K. Sato 14. Parerbøyle for sverd av Musashi Med tillatelse av dr. K. Sato 15. Metallbeslag for sverdskjede av Musashi Med tillatelse av dr. K. Sato 16. a) Blekktegning av en due i et plommetre, av Musashi b) Utsnitt av duen Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co. 17. a & b Et par skjermbrett dekorert av Musashi Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co. 18. En blekktegning av en tornskate på en kvist, av Musashi Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co. 19. Blekktegning av en storskarv, av Musashi Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co./Ohtsuka Kogei Co. 20. Kalligrafi av Miyamoto Musashi, som fremstiller «Senki» (Krigsånden) Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co. 21. Blekktegning av Daruma (Bodidharma), av Musashi Reprodusert med tillatelse av Ohtsuka Kogei Co./Eisei Bunko Co. 22. Fudo Myoo, treskjæring av Musashi Med tillatelse av S. Abbe 23. Kalligrafi av tegnet «Jord» - dr. K. Itoh 24. Kalligrafi av tegnet «Vann» - dr. K. Itoh 25. Kalligrafi av tegnet «Ild» - dr. K. Itoh 26. Kalligrafi av tegnet «Vind» - dr. K. Itoh 27. Kalligrafi av tegnet «Tomhet» - dr. K. Itoh 28. Hotei, blekktegning av Musashi Reprodusert med tillatelse av Eisei Bunko Co. Forord Av Victor Harris JAPAN PÅ MUSASHIS TID Miyamoto Musashi ble født i 1584 i et Japan som kjempet for å komme seg på fote igjen etter en lengre periode med indre uro. Det tradisjonelle aristokrati var skjøvet til side i det tolvte århundre, da det første shogunat ble innført i 1192 (Kamakura-shogunatet). Selv om keiseren fremdeles var det offisielle statsoverhode, hadde han siden 900-tallet ikke vært stort annet enn en gallionsfigur. I løpet av de siste hundre år før Musashi ble født, hadde det nesten kontinuerlig vært borgerkrig mellom lensherrer, soldatmunker og røverbander som alle kjempet mot hverandre om jord og makt. Lensherrene, som ble kalt daimyo, bygget i det femtende og sekstende århundre stenborger for å beskytte seg selv og jorden sin, og det begynte å vokse opp festningsbyer utenfor borgmurene. Imidlertid trådte en mann som het Oda Nobunaga frem i forgrunnen i 1568. Han innsatte sin egen mann, Ashikaga Yoshiaki, som shogun eller militærdiktator. I løpet av fjorten år klarte han å få kontroll over de sentrale deler av datidens Japan. Da Nobunaga ble presset til å ta sitt eget liv i 1582, var det hans general, Toyotomi Hideyoshi, som fortsatte sam­ lingen av Japan. Han var antagelig opprinnelig av bondeætt, men ble formelt adoptert inn i Fujiwara-slekten, og kunne ta tittelen «kanpaku» (regent). Toyotomi slo brutalt ned på alle forsøk på oppstand. Han gjen­ innførte den gamle kløften mellom Japans krigere - samuraiene - og borgerne ved å innføre restriksjoner på å bære sverd. «Sverdjakten til Hideyoshi» som det ble hetende, innebar at bare samuraiene hadde lov til å bære to sverd, selve symbolet på samuraienes status. Skjønt Hideyoshi gjorde mye for å skape fred i Japan og øke handelen med omverdenen, var det fremdeles indre uro da han døde i 1598. Den egentlige samlingen av Japan begynte da Tokugawa leyasu kom til mak- 1 ten. Han var en tidligere alliert av både Hideyoshi og Nobunaga, og ble i 1603 formelt shogun av Japan, etter at han i 1600 vant det avgjørende slaget ved Sekigahara. leyasu etablerte sin regjering i Edo, som i dag er Tokyo, der han hadde en stor borg. Dette var begynnelsen til en stabil, fredelig periode i Japans historie. Den varte frem til keisermaktens «gjenopprettelse» i 1868, for selv om leyasu døde i 1616, ble han etterfulgt av andre familiemedlem­ mer, for tittelen shogun var arvelig. leyasu var fast besluttet på å sikre diktaturet for seg selv og sin familie. For å oppnå dette, var han øyentjener for keiseren i Kyoto, som frem­ deles var det offisielle statsoverhode, men samtidig innskrenket han keiserens plikter og deltagelse i regjeringsfunksjonen. Det var bare lens­ herrene som kunne true shoguns stilling, og leyasus sønnesønn, lemitsu, reduserte derfor deres muligheter til opprør ved å bestemme at lens­ herrene skulle skifte om å bo i Edo for et år av gangen, og ved å legge restriksjoner på all reisevirksomhet. Til gjengjeld for troskapsed delte han ut land, og sørget for at medlemmer av hans egen familie fikk borger i provinsene rundt Edo. Han organiserte også et nett av hemmelig politi og leiemordere. Tokugawa-perioden representerer en stor endring i Japans sosiale historie. Tokugawa-byråkratiet hadde sin hånd i alt. Ikke bare kontrol­ lerte det utdannelse, lovene, statsapparatet og stendene i samfunnet, men også klesdrakten og adferden til de enkelte stender. Japans tradisjonelle standsbevissthet stivnet til en fastlåst standsstruktur. Det var fire hoved- stender: samuraier, bønder, håndverkere og kjøpmenn. Samuraiene sto høyest - i anseelse, om ikke i velstand - og blant dem fantes lensherrene, høyere offentlige tjenestemenn, krigere, lavere tjenestemenn og fotsol­ dater. Nærmest dem i hierarkiet kom bøndene, ikke fordi de var velan- sett, men fordi de sørget for den livsnødvendige risen. Mange bønder levde under harde kår. De ble tvunget til å avstå en stor del avlingen til lensherrene, og de fikk ikke lov til å forlate gårdene sine. Deretter kom håndverkerne, og til slutt kjøpmennene som man så ned på, men som etterhvert fikk en fremstående stilling takket være de enorme formuer 2 de samlet seg. Få personer befant seg utenfor dette stivbente hierarkiet. Musashi hørte til samurai-klassen. Den har sin opprinnelse i Kondei- systemet («Trofast Ungdom») som ble startet i 792 e.Kr. Inntil da hadde den japanske hær stort sett bestått av lansebærende fotfolk, men ved dette systemet ble den forsterket med offiserer som lå i konstant trening og som ble rekruttert av unge menn fra høyerestående familier. Disse offiserene var ryttere med rustning, og de brukte bue og sverd. Skillet gikk først og fremst ut på at bøndenes verneplikt ble avløst av et militia- system som ble rekruttert fra aristokratiske familier. I 782 påbegynte keiser Kammu byggingen av Kyoto, og der reiste han en treningshall som står der den dag idag. Den ble kalt Butokuden, som betyr «Krigsdydenes Hall». Denne «opprustningen» satte fart i fordrivelsen nordover av ai- nuene, selv om de ikke ble passifisert før i det 18. århundre. Hittil hadde den krigerske urbefolkningen motstått alle forsøk fra hærens side på å drive dem ut fra sine primitive oppholdssteder. Da de store provinshærene gradvis ble oppløst under Hideyoshi og leyasu etterhvert som lensherrene ble nedkjempet, streifet ca. 100.000 eller ca. 7%, arbeidsløse samuraier (ronin) omkring i landet i denne fre­ delige epoken. Musashi var en av disse. Tokugawaene og lensherrene hadde fremdeles samuraier i sin tjeneste, men det var mange som ikke ønsket å tjene en annen herre. I fredsperioden Japan nå var inne i, var det dessuten små muligheter for ambisiøse samuraier. Det ideologiske grunnlag for samuraienes maktposisjon, dyktighet og tapperhet i krig, var ikke lenger etterspurte egenskaper. Det vokste derfor frem en ny kodeks for å gi ideologien nytt innhold. Ved Bushido -Krigerens Vei - ble krigsdyktighet erstattet av krigskunst, og samuraienes ferdigheter skulle kunne overføres på alle livets situasjoner. På denne måten gikk samu­ raiene over til å bli en velutdannet byråkratisk elite. Denne perioden ble også blomstringstiden for Kendo. I Japan har Kendo, Sverdets Vei, alltid vært ensbetydende med adelen. Siden samurai-standen ble etablert i det åttende århundre, hadde krigs­ kunstene vært den høyeste form for utdannelse og var inspirert av Zen- buddhismen og Shinto («Gudenes Vei«), den opprinnelige japanske reli- 3 gionen. Kendo-skoler som ble startet i den tidlige Muromachi-perioden, fra 1338 til 1573, ble fortsatt gjennom den urolige tiden under dannelsen av det fredelige Tokugawa-shogunatet og har overlevd til våre dager. Sønnene til Tokugawa-shogunene ble opplært i kinesiske klassikere og fekting. Om en mann fra Vesten kunne si «Pennen er mektigere enn sverdet», ville en japaner si «bunbu itchi», eller «Penn og sverd har like­ verd». Fremstående forretningsmenn og politikere i Japan praktiserer fremdeles Kendo-skolenes gamle tradisjoner og holder århundregamle skikker ved like. Musashi var altså omstreifer på en tid da samuraiene formelt sett til­ hørte en elite av «arbeidsløse» krigere. Mange av de omstreifende la sverdet vekk og ble håndverkere, mens andre, i likhet med Musashi, dyrket krigeryrkets idealer og søkte kunnskap via Kendoens farefulle veier. Dueller og styrkeprøver var dagligdags kost, og fekteskoler dukket opp som paddehatter. Tokugawa’ene støttet særlig to skoler: Itto-skolen