Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 1 Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) skal som faglig uavhengig enhet innhente og analysere informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Justis- og beredskapsdepartementet til enhver tid har behov for kunnskap om for å kunne løse sine oppgaver. Landinfos rapporter og temanotater er basert på opplysninger fra både offentlige og ikke offentlige kilder. Opplysningene er innsamlet og behandlet i henhold til kildekritiske standarder. Kilder som av ulike grunner ikke ønsker å bli offentliggjort, er ikke nevnt ved navn. Opplysningene som blir lagt fram i rapportene og temanotatene, kan ikke tas til inntekt for et bestemt syn på hva praksis bør være i utlendingsforvaltningens behandling av søknader. Landinfos rapporter og temanotater er heller ikke uttrykk for norske myndigheters syn på de forhold og land som rapportene omhandler. © Landinfo 2013 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Landinfo er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Alle henvendelser om Landinfos rapporter kan rettes til: Landinfo Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon Storgata 33 A Postboks 8108 Dep N-0032 Oslo Tel: 23 30 94 70 Fax: 23 30 90 00 E-post: [email protected] www.landinfo.no Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 2 SUMMARY There is a small Christian community in Afghanistan. In general Christians are unable to worship in public, and Landinfo’s experience is that it’s difficult to obtain information about their general situation. The majority of this minority are probably living in the big cities and gather only in private homes. According to sunni hanafi jurisprudence, conversion from Islam is considered apostasy and is punishable by death, unless the apostate recants. One case has been brought to courts since the fall of the Taliban regime in 2001, the case against the Christian convert Abdul Rahman. It was dismissed by the Afghan Supreme Court in 2006. First and foremost converts from Islam to Christianity face the risk of sanctions from their own family and pressure to repent and re-embrace Islam. SAMMENDRAG Det er en liten kristen minoritet i Afghanistan. Kristne afghanere kan ikke utøve sin religion i det offentlige rom, og det er vanskelig å fremskaffe informasjon om deres situasjon. De fleste bor antagelig i de store byene, og de samles kun i private hjem. Ifølge lovskolen sunni hanafi er konvertering fra islam apostasi og straffes med døden, med mindre apostaten gir uttrykk for anger. Én sak har vært reist for afghanske domstoler etter Talibanregimets fall i 2001; saken mot konvertitten Abdul Rahman. Saken ble avvist av høyesterett i 2006. Konvertitter fra islam til kristendommen risikerer først og fremst sanksjoner fra egen familie, og press om å angre og vende tilbake til den islamske tro. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 3 INNHOLD 1. Innledning...........................................................................................................5 2. Religion – demografi..........................................................................................5 2.1 En liten kristen minoritet........................................................................................6 3. Islams rolle..........................................................................................................7 3.1 Dagligliv og familie................................................................................................8 3.1.1 Overbevisning og tro; muligheten for fri ytring og religionsutøvelse............................9 4. Formelle og tradisjonelle rammer....................................................................9 4.1 Grunnloven, straffeloven og sharia........................................................................9 4.2 Sivilrettslige konsekvenser...................................................................................11 4.3 Tilgang til informasjon om kristendommen i Afghanistan...................................11 4.4 Afghanernes holdning til kristendom...................................................................13 5. Konvertitter......................................................................................................14 5.1 Tiltale – dødsstraff................................................................................................14 5.2 Mulighet til å angre..............................................................................................14 5.2.1 Konvertittsaken mot Abdul Rahman.............................................................................16 5.3 Anklager om konvertering....................................................................................16 5.4 UNHCR om konvertitter – erfaringsgrunnlag......................................................16 5.4.1 Kristne afghanere og konvertitter. Eksponering for offentligheten i Afghanistan.......18 6. Bekvemmelighetskonvertitter (converts of convenience).............................19 6.1 Sikkerhet for bekvemmelighetskonvertitter.........................................................21 6.1.1 Tilgang til informasjon om afghanske asylsøkeres asylanførsler................................21 6.1.2 Reaksjoner hvis informasjon om bekvemmelighetskonvertering blir kjent..................22 7. Referanser.........................................................................................................23 Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 4 1. INNLEDNING Det foreligger lite informasjon om situasjonen for apostater1 og personer som konverterer fra islam til en annen religion fra Afghanistan. Informasjon om situasjonen for den kristne minoriteten i landet er også begrenset. Landinfo kjenner ikke til etterrettelige uavhengige kilder i eller utenfor Afghanistan som systematisk samler inn og sammenstiller informasjon om temaene, og en del kilder i Afghanistan er generelt tilbakeholdne med å gi informasjon om de religiøse minoritetene og hvordan de praktiserer sin tro. Islam, sharia, tradisjonell rett og familiekultur er vevd tett sammen i Afghanistan. Religiøsitet kan ikke forstås på samme måte som innenfor en vestlig sekulær ramme, hvor livssyn i de aller fleste henseende er et individuelt, privat anliggende, hvor den enkelte står fritt med hensyn til om og eventuelt hvor og hvorledes ens trosoppfatning kommer til uttrykk. I Afghanistan er religiøs overbevisning og ytringer om religion et kollektivt og offentlig anliggende; tilslutning til islam hviler som en grunnleggende forutsetning for gruppers status og posisjon og for enkeltpersoners stilling innen et kollektiv, primært en storfamilie. Norsk utlendingsforvaltning har over flere år mottatt søknader om beskyttelse fra afghanske borgere som anfører å ha konvertert fra islam til kristendommen. Dette notatet er utarbeidet på bakgrunn av spørsmål som de seneste årene har blitt forelagt Landinfo i tilknytning til denne saksporteføljen. Det er således verken en helhetlig presentasjon av den kristne minoritetens situasjon eller av alle aspekter ved apostasi og konvertering. En del av informasjonen notatet bygger på er innhentet allerede i 2007. Det innebærer ikke at den er utdatert eller irrelevant, idet holdningene, tradisjonene og rettsreglene på dette området ikke er eller er ubetydelig endret i de siste årene. 2. RELIGION – DEMOGRAFI Det forligger ikke offisielle tall for de religiøse minoritetene i Afghanistan. Estimater indikerer at mer enn 99 % av befolkningen er muslimer. Den sunnimuslimske majoriteten utgjør omlag 80 %, mens ca. 19 % er shiaer. De to gruppene tilhører henholdsvis de islamske lovskolene sunni hanafi og shia ja’fari, og begge er anerkjent i grunnloven. Ismailiene, som utgjør ca. fem prosent av befolkningen, regnes som en del av shia-befolkningen (U.S. Department of State 2012). Mange ikke-muslimer har forlatt Afghanistan,2 og pr. 2013 utgjør minoritetene trolig langt mindre enn én prosent av befolkningen. Minoriteten består av buddhister, sikher, hinduer, jøder, baha’ier og kristne. Lederne for minoritetsmiljøene anslår at det er 30 hindu-familier og 350 sikh-familier igjen i Afghanistan. I tillegg skal det 1 Apostasi brukes synonymt med frafall fra islam (se del 4.1). 2 Dette gjelder trolig også den kristne minoriteten (Farooquee 2013). Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 5 kun være én jøde bosatt i landet (U.S. Department of State 2012). The Joshua Project anslår at det er rundt 900 kristne hazararer i Afghanistan.3 2.1 EN LITEN KRISTEN MINORITET Kristne afghanere kan ikke praktisere sin tro åpent, og det forligger lite informasjon om det kristne trossamfunnet i Afghanistan. De sprikende estimatene over antallet kristne illustrerer informasjonstilgangen. Estimates of the Bahai and Christian communities are less clear because neither group practices openly for fear of persecution. Reportedly, the Christian community is between 500 and 8,000 persons and the Bahai community is approximately 2,000 persons (U.S. Department of State 2012). Det er ett offisielt kirkebygg i Afghanistan, den katolske kirken som ligger i den diplomatiske enklaven i Kabul. Landinfo møtte presten i kirken, Guiseppe Moretti, i november i 2007. Han opplyste at det ble holdt andakt hver dag, men at afghanere ikke har adgang. Det foreligger derfor ikke erfaringer fra menigheten tilknyttet denne kirken som kan si noe om kristne afghaneres situasjon. De er henvist til å praktisere sin religion alene eller i små private husmenigheter (U.S. Department of State 2012). Guiseppe Moretti hevdet aldri å ha møtt en kristen afghaner, og kjente ikke til et kristent miljø i Afghanistan. Han påpekte at dersom et slik miljø eksisterer, kan det ikke dreie seg om mange personer (samtale i Kabul november 2007). En representant for den afghanske menneskerettighetskommisjonen, Afghan Independent Human Right Commission (AIHRC), anslo antallet kristne afghanere til å ligge mellom ti og to hundre personer (samtale i Kabul oktober 2011). Dag Ottar Hansen i Hansen Cultural Coaching (heretter kilde HCC),4 som selv er kristen, har bodd i og vært involvert i utviklingsarbeid i Afghanistan i åtte år. Han opplyser å kjenne rundt 30 kristne afghanere. Samtlige er konvertitter, og mange har konvertert i Pakistan. HCC mener at det kan være mellom tre og fire tusen kristne i Afghanistan, men understreker at det er et svært usikkert anslag (seminar Landinfo, mai 2013). Det er også en evangelisk menighet for utlendinger i Kabul; Community Christian Church of Kabul (CCK). I likhet med den katolske kirken, er heller ikke CCK åpen for afghanere. Landinfos klare inntrykk er at personer som tilhører den kristne minoriteten i Afghanistan enten ikke har kontakt med uavhengige organisasjoner som arbeider med rettighetsrelaterte forhold, eller at kontakten er begrenset. I samtaler med internasjonale bistands- og menneskerettighetsorganisasjoner i Afghanistan i 2010, 2011 og 2012, var det ingen som opplyste å ha bistått kristne eller konvertitter. Den hittil siste gang denne kategorien kilder – overfor Landinfo – har opplyst å ha hjulpet kristne, var i 2007. Landinfo har også vært i kontakt med en sentral leder for en 3 Majoriteten av de afghanske konvertittene som har søkt om beskyttelse i Norge er hazaraer. 4 Landinfo har gjennom flere år søkt kilder med erfaringer fra kristnes praktisering av sin religion i Afghanistan. Dag Ottar Hansen i Hansen Cultural Coaching er den eneste Landinfo kjenner til med slik konkret kunnskap. Landinfo vurderer Hansen som etterrettelig og balansert, og anser ham som en viktig kilde på flere områder - spesielt hva gjelder forhold knyttet til kristne afghaneres hverdagsliv og tilpasning til daglige rutiner i omgivelser preget av islam. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 6 norsk pinsemenighet som hevder å kjenne til kristne menigheter i Afghanistan. Denne har imidlertid ikke presentert konkret informasjon for Landinfo. Landinfo mener at sannsynligheten for at afghanere blir introdusert for kristendommen i Afghanistan, er liten. Normalt vil det være afghanere som oppholder seg utenlands, også i Pakistan eller Iran, som kommer i kontakt med kristendommen (se del 4.3). 3. ISLAMS ROLLE “Islam is not only a religion, but also a social and political order” (Peters & De Vries 1976, s. 16). Islam er et helhetlig samfunns- og rettssystem som regulerer alle afghaneres liv fra vugge til grav. Trosbekjennelsen hviskes muslimer i øret ved fødselen. Det samme skjer når døden inntreffer. Islam former og strukturerer hverdagslivet; både i den private og i den offentlige sfære: This is the essence of religion, not rules and regulations; it does not interrupt the rhythms of life, it forms them. The five daily prayers, the fasting of the month of Ramadan, structure time (Johnson & Leslie 2004, s. 29). I forlengelsen av dette representerer apostasi et opprør mot de sosiale kjerne- institusjonene og den sosiale orden. Selv om religionens betydning i afghansk historie har variert, og varierer i ulike geografiske områder, binder islam nasjonen sammen. I motsetning til identitet knyttet til etnisitet, klan, geografi, språk eller yrke, har så godt som hele befolkningen en felles muslimsk identitet. Muslimsk identitet har stått sentralt i konflikter mot ytre fiender og ved intern mobilisering, eksempelvis i forbindelse med opprøret mot det sovjet-støttede PDPA-regimet5 og den sovjetiske invasjonen. Den muslimske identiteten er også vesentlig for motstanderne av det internasjonale nærværet i Afghanistan i dag, og det refereres hyppig til behovet for beskyttelse av islam. Handlinger som kan oppfattes som krenkelser av islam har sterk mobiliserende kraft i deler av den afghanske befolkningen. Tusenvis av afghanere demonstrerte da det ble funnet rester av en brent koran på Bagram-basen6 i februar 2012 (BBC News 2012). Det samme skjedde året før, da den amerikanske pastoren Terry Jones brente koranen etter en ”rettssak” mot islam. Det førte til voldsomme protester over hele Afghanistan. Mange ble drept, herunder en kvinnelig norsk offiser i FN-tjeneste (Aftenposten 2011). De strenge straffereaksjonene og antipatien mot apostater og konvertitter (se del 4.1 og 5.1) kan også ses i en kontekst over det nasjonale. Frafall fra den muslimske enhet har historisk blitt sammenlignet med høyforræderi eller knyttet til politisk opprør eller opposisjon. Verden er delt inn i dar al-islam (islams hus), territorium under 5 People's Democratic Party of Afghanistan. 6 Internasjonal militærbase i Parwan-provinsen. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 7 muslimsk styre, og dar al-harb (krigens hus), territorium i krig mot muslimer (Store norske leksikon 2012). Apostasi (konvertering) er opprør mot Allah, og ved å tre ut av det islamske fellesskapet, ummaen, svekkes enheten og samholdet mellom alle som bekjenner seg til islam. 3.1 DAGLIGLIV OG FAMILIE HCC hevder at mange afghanere ikke er særskilt religiøse og at det finnes sekulære miljøer i Afghanistan (seminar Landinfo, mai 2013). Samtidig representerer islam og islamske verdier et viktig fundament for samfunnets og enkeltpersoners moral og etikk. Tradisjonell og kulturell praksis blir ofte forklart med religiøse referanser (Barfield 2010, s. 40 ff.). De fleste afghanere vil oppfatte religion og kulturell praksis som sammenfallende. Den lokale tradisjonelle rettsorden antas alltid å være i tråd med islam, selv om det ikke alltid er tilfelle (Landinfo 2011b). Afghanere må forholde seg til islam, og opptre i overensstemmelse med lokale religiøse standarder i dagliglivet. Det finnes ikke ”rom” for å ignorere, stille kritiske spørsmål til eller slutte seg til andre religioner enn islam (se del 5.4.1). I Afghanistan innebærer endring av religiøs overbevisning langt mer enn i en vestlig, sekulær kontekst. Storfamilien er den sentrale sosiale institusjonen, og står over individet og dets behov og ønsker. Frafall fra islam vil både representere et alvorlig brudd med den grunnleggende ideen om at gruppen står over individet, og sette forbindelsen til familien på spill. For enkelte kan det antagelig også innebære en risiko for at familien aktivt tar skritt for gjenopprette det anseelsestap som konvertering til en annen religion representerer. Islam er vevd inn i den tradisjonelle familiestrukturen. Hvordan en families medlemmer forholder seg til islam, har fundamental betydning for hele familiens anseelse. Arrangerte ekteskap er en integrert del av et kompleks bestående av tradisjoner, lojalitetsbånd og autoritet. Ekteskapskontrakten er en overenskomst mellom to familier, og ikke en stadfestelse av en følelsesmessig relasjon mellom to individer. Ekteskap etablerer allianser mellom familier eller styrker allerede eksisterende nettverk. Avtaler om ekteskap har sterke politiske og økonomiske aspekt (Landinfo 2011a). En afghaner som forlater islam og slutter seg til en annen trosretning, vil få svekket eller miste forbindelsen til sin familie og til familier i allianse med hennes/hans familie. Det stigma og tap av ære en konvertering medfører, vil resultere i at naturlige alliansepartnere tar avstand og at en mann fratas muligheten til å gifte seg med en muslimsk afghansk kvinne. Landinfo mener at det generelt lave utdanningsnivået og de tradisjonsbundne konservative omgivelsene, i kombinasjon med meget omfattende sosial kontroll, innbærer at det er lite sannsynlig at det i Afghanistan oppstår rom for alternative livsanskuelser og trosformer. Den rådende religiøse rettsoppfatningen (se del 5.1) til apostasi og den generelle holdningen til kristendommen har vært fremholdt som betydelige barrierer mot konvertering. Mye taler for at det forholder seg slik, men Landinfo mener at de alvorlige brudd med kjerneinstitusjonene i alle afghaneres liv - familien, stammen og klanen - antageligvis er en langt betydeligere barriere. En konvertitt er stigmatisert i alle henseender; som familierepresentant, ekteskapspartner, oppdrager, politisk alliansepartner, forretningspartner, og så videre. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 8 3.1.1 Overbevisning og tro; muligheten for fri ytring og religionsutøvelse De begrensninger religiøse, kulturelle og sosiale rammer setter for kristne i Afghanistan – som enkeltpersoner med en særskilt ”indre” overbevisning betraktet – er ikke eller fungerer ikke annerledes enn for enkelte andre grupper med synspunkt, verdensanskuelse, politisk overbevisning eller tro som kan oppfattes som frafall fra islam. Personer i sekulære miljøer, ateister og ikke-troende afghanere vil – som de kristne – måtte utøve kontinuerlig selvsensur og ikke ytre seg om sitt forhold til eller synspunkt på islam, på grunn av risiko for sanksjoner.7 Likeledes vil disse gruppene være tvunget til adferd som er konform med islam; de må handle og opptre som om de var muslimer; i det ytre må alle afghanere oppfylle det lokale miljøs forventninger om religiøs adferd, bønn, og så videre. Det er, blant annet ifølge HCC, mange afghanere, ikke kun kristne konvertitter, som følger lokale religiøse skikker og deltar i ritualer uten at det reflekterer deres ”indre” tro og overbevisning (samtale 13. august 2013). Apostater som konverter til en annen religion i Afghanistan vil imidlertid komme i en annen situasjon enn ateister eller personer med sekulært politisk grunnsyn. Å benekte eller tvile på eksistensen av Gud/guder innebærer ingen forventninger om eller krav til adferd i dagliglivet; studier, klesdrakt, erkjennelse, bekjennelse eller rituelle handlinger, og en slik anskuelse som sådan vil være enklere å skjule enn konvertering til religion med adferdsimperativ, menighetstradisjoner og ritualer (jf. del 5.4.1). 4. FORMELLE OG TRADISJONELLE RAMMER 4.1 GRUNNLOVEN, STRAFFELOVEN OG SHARIA Paragraf 1 i den afghanske grunnloven av januar 2004 slår fast at Afghanistan er ”an Islamic Republic, independent, unitary and indivisible state” (Constitution of Afghanistan 2004). Den påfølgende paragrafen sier både at The religion of the state of the Islamic Republic of Afghanistan is the sacred religion of Islam (Art. 2 (1)). og at followers of other religions are free to exercise their faith and perform their religious rites within the limits of the provisions of law (Art. 2 (2)). Samtidig slår grunnloven fast at no law can be contrary to the beliefs and provisions of the sacred religion of Islam (Art. 3). Grunnloven fastsetter også et prinsipp om at islamsk lov (sharia) gjelder for forhold som grunnloven eller annen lovgivning ikke regulerer. Bestemmelsen lyder slik: 7 Situasjonen stiller seg noe annerledes for afghanere født inn i en annen religion, for eksempel for hindu- og sikh-befolkningen i landet. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 9 Article 130 [Judicial Discretion] (2) When there is no provision in the Constitution or other laws regarding ruling on an issue, the courts' decisions shall be within the limits of this Constitution in accord with the Hanafi jurisprudence8 and in a way to serve justice in the best possible manner. Apostasi (arabisk: ridda) blir i klassisk sharia forstått som å gå bort fra islam (arabisk: ar-ruju’ ’an din al-islam), og en apostat (arabisk: murtadd) er en muslim (født muslim) som fornekter islam. Apostasi behøver ikke innebære at apostaten slutter seg til en annen trosretning. Verken den afghanske grunnloven eller straffeloven omhandler apostasi, og sharia vil derved være retningsgivende. Konvertering fra islam til en annen religion, eller å uttrykke gudsfornektende anskuelser, anses som apostasi9, og er forbudt både innenfor sunni hanafi-rett og shia ja’fari-rett. Strafferettslig hjemler tradisjonell sharia dødsstraff for en tilregnelig voksen mann som frafaller islam frivillig (Peters & De Vries 1976, s. 5). Denne rettsforståelsen gjelder både for shia ja’fari og den rådende lovskoleretningen i Afghanistan, sunni hanafi; The judicial system in Afghanistan is largely comprised of conservative Islamic judges who follow Hanafi or Jafari doctrines recommending execution for converted Muslims (Asylum and Immigration Tribunal 2008). Straffealternativene for kvinner, både innenfor hanafi- og ja’fari-rett, er mindre alvorlige; ”women are "kept in hostage" instead.” Sunni Hanafi anviser mildere sanksjoner enn shia ja’fari, som forskriver pisking ved bønnetid: ”Dabei ist sie täglich zu peitschen, nach den Ga’fariten jeweils zur Gebetszeit” (Tellenbach 2006). Sunni Hanafi anviser pryl hver tredje dag: “They shall be beaten every three days in order to effect their return to Islam” (Peters & De Vries 1976, s. 5). At kvinnelige apostater straffes mildere, kan antagelig ses som en indirekte erkjennelse av kvinnenes underordnede stilling. Kvinner er i liten grad i posisjon til å ta genuint selvstendige avgjørelser på dette felt. Barn, hermafroditter og muslimer som ikke er født som muslimer, er også unntatt for dødsstraff (Peters & De Vries 1976, s. 6). Når det gjelder sharia og strafferettslige konsekvenser, forligger det ikke afghansk erfaringsmateriale. Samtidig mener Landinfo at det er grunn til å tro at eventuelle rettslige avgjørelser på dette felt ville ha variert, men vært i tråd med de generelle føringene det er redegjort for overfor, eventuelt med mindre variasjoner. Dette gjelder også for de sivilrettslige konsekvensene av apostasi (se del 4.2). Grunnlovens bestemmelser og de rådende religiøse rettsoppfatning(er) i Afghanistan innebærer at dødsstraff vil kunne bli anvendt i tilfelle en konverteringssak kommer til rettslig behandling (se del 5.2, første avsnitt). Dette gjelder både for det offentlige og tradisjonelle rettsystemet. 8 Hanafi er den rådende islamske sunni-lovskolen i Afghanistan. Tilsvarende er ja’fari den rådende lovskolen for shiabefolkning. 9 Det er knyttet flere grunnleggende forutsetninger til frafall fra islam, men disse er lite relevante for notatet. Én forutsetning er imidlertid sentral; frafallet fra islam må være frivillig for å anses som apostasi. Temanotat Afghanistan: Situasjonen for kristne og konvertitter LANDINFO – 4. SEPTEMBER 2013 10