Hans Olaf Brevig NS — Fra parti til sekt 1933-37 NB Rana Depotbiblloteket PAX FORLAG A/S, OSLO I kommisjon for Danmark: Borgens Forlag Omslag av Bjørn Roggenbihl © Hans Olaf Brevig Trykt med støtte av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd Trykt i Aktietrykkeriet i Trondhjem Forord Denne boken er en hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo. Den ble utarbeidet i 1964-65, og trykkes nå med støtte fra Norges Almen vitenskapelig Forskningsråd. En rekke personer har vist meg stor velvilje under arbeidet med avhandlingen. Avdøde sjefsredaktør Chr. A. R. Christensen leste igjennom manuskriptet og ga verdifulle råd. Det samme har pater Halvard Rieber-Mohn gjort. Jeg har hatt stort utbytte av samtaler med professor Ulf Torgersen. Samarbeidet med min gode venn mag. art. Bjørn Vidar Gabrielsen har vært nært og fruktbart. Men først og fremst vil jeg få takke min veileder, pro­ fessor dr. philos. Magne Skodvin, som alltid var like hjelpsom og inspirerende. Hans Olaf Brevig Innhold Forord............................................................................................ 5 Innledning ................................................................................... 9 Bakgrunnen for dannelsen av Nasjonal Samling.................... 12 NS’ dannelse og ideologi........................................................... 24 Ledere, oppbygging og virke..................................................... 40 Forsøket på å danne en Nasjonal Blokk i 1934 .................... 57 Indre spennihger i partiet............................................................ 74 Konklusjon................................................................................... 105 Tillegg: NS’ rekruttering........................................................... 108 Kildemateriale............................................................................... 112 Noter.............................................................................................. 115 Bilag: Diverse dokumenter ........................................................ 121 Redegjørelse for Nordiske Folkereisnings Retningslinjer 121 Statsråd Quislings tale i Stortinget 7. april 1932 .......... 125 Klare linjer, av statsråd Vidkun Quisling........................ 129 Opfordring til Nasjonal Samling av Vidkun Quisling . i 134 Nasjonal Samlings program.................................................. 141 Hvad vi vil, av høyesterettsadvokat J. B. Hjort.......... 146 Skriftlig Troskapserklæring.................................................... 155 Personregister .......................................................................... 157 Innledning Nasjonal Samling (NS) var et av de mange politiske partier som dukket opp i de «harde tredveårene». Partiet spilte en ubetydelig rolle i norsk politikk; det maktet ikke å bli representert på Stor­ tinget, og på det lokalpolitiske plan utøvde det minimal inn­ flytelse bortsett fra i S*tavanger. ) Dermed er det ikke sagt at det førte en anonym tilværelse eller at det ble neglisjert i samtiden, snarere tvertimot. NS’ oppkomst må sees i nøye sammenheng med den generelle fremvekst av fascisme og nazisme ute i Europa. Det var som et utslag av liknende stemninger at Norges første førerparti ble skapt her hjemme. Derfor er det viktig å holde det internasjonale, like meget som det nasjonale, perspektivet for øyet når partiet skal vurderes. Norsk arbeiderbevegelse bekjempet partiet ut fra en kampinn- stilling til fascismen rent generelt, men til å begynne med også ut fra en viss frykt for at utviklingen i Norge kunne ta samme retning som i Italia og Tyskland. Den borgerlige leir, og spesielt høyrekretser, bekjempet også partiet, vesentlig ut fra to motiver; frykten for en konkurrent, og antipati mot fascismen. Det første motivet var dominerende til å begynne med, men kom etter hvert i bakgrunnen da oppslutningen om NS ble så liten. Det andre motivet kom stadig klarere frem etter som skildringene av nazi- fiseringen i Tyskland ble kjent i Norge. Rekrutteringen til partiet (se Bilag) kom først og fremst fra «borgerskapet»; i hele partiets *) Ved kommunevalget i 1934 fikk NS 12,3 % av stemmene og 8 representanter i bystyret. Norges offisielle statistikk IX, 57, s. 28. 9 ledersjikt fantes det knapt mer enn én som kunne kalles «arbei­ der». Nasjonal Samling er uttrykk for en norsk høyreradikalisme som gradvis glir over i ren protofascisme. Da det etter Stortingsvalget i 1933 og kommunevalget i 1934 ble klart at det ikke kunne gjøre seg gjeldende, ble det knapt nok tatt alvorlig på politisk ansvarlig hold. Fra våren 1937 var NS redusert til en sekt med Quisling som det ubestridte midtpunkt. Spenningene i partiet hadde nådd klimaks og endt med et brudd. Bare Quisling og hans trofaste be­ undrere stod tilbake etter at nesten alle de aktive og dyktige or­ ganisasjonsfolkene med J. B. Hjort i spissen sa partiet farvel. Som en rød tråd gjennom NS’ historie de tre-fire første årene går striden mellom den virkelighetsfjeme og upraktiske Quisling som hele tiden var fasaden, og den jordnære, aktive og organisa­ torisk talentfulle J. B. Hjort, selve kraftsenteret i partiet. I denne undersøkelsen har vi brukt så vel muntlige som skrift­ lige kilder. En del av nøkkelpersonene i partiets første tid har det lyktes å komme i kontakt med. Intervjuene har vært meget nyttige. De har gitt et levende inntrykk av den atmosfære som omga partiet. Utallige små anekdoter har vært med å bygge opp et realistisk bilde av partiet, av hovedpersonene og av selve tiden. Men selvfølgelig trenges det her en ekstra porsjon med kritisk innstilling fordi problemene om norsk nazisme før krigen, nesten like meget som under krigen, i høyeste grad må sies å være brenn­ bart stoff. Ikke minst på grunn av rettsoppgjøret er enkelte av intervjuobjektene mer enn vanlig utsatt for rasjonalisering, erind­ ringsfeil og erindringsforskyvninger. Av skriftlige kilder har Quislings arkiv, som inneholder doku­ menter fra ulike NS-kontorer, vært den ubetinget viktigste. Ved bruken av denne kilde har det vært nødvendig å øve skarp kritisk vurdering. En del av korrespondansen inneholdt opplysninger som man lett kunne kontrollere var direkte usanne. Hensikten var klar; det gjaldt for nedskriveren å stille seg og sine i et gunstig lys og ofte en potensiell eller reell rival i et tilsvarende ugunstig. Brevvekslingen mellom Føreren og en del av lederne har vært meget opplysende og interessant. Den har flomlyst hvordan et 10 lite førerparti virker i praksis, hvordan samarbeidet foregår innen partiet og hvordan det ter seg overfor demokratiet som helhet. En rekke aviser er blitt gjennomgått systematisk for det tids­ avsnitt undersøkelsen gjelder. For enkelte, som f.eks. Tidens Tegn, har det vært nødvendig å gå tilbake til 1930. Det riktigste ville ha vært å gå helt tilbake til midten av 1920-årene for å finne den ideologiske bakgrunn for partiet. En slik undersøkelse har imidlertid vært for omfattende for denne oppgaves ramme. Det har ikke tidligere vært gjort næ forsøk på å skrive Nasjo­ nal Samlings historie 1933—1937, bortsett fra en propagandabok som ble utgitt under krigen (Haldis Neegaard Østbye: Nasjonal Samlings historiske kamp 1933—1940). I Bakgrunnen for dannelsen av Nasjonal Samling Hvilke forløpere hadde Nasjonal Samling (NS)? Hadde det tid­ ligere vært gruppedannelser i liknende retning som kunne gi gro­ bunn for partiet? NS var i følge Quisling1) fortsettelse av den fascistinspirerte bevegelsen Nordiske Folkereisning (NF) som ble stiftet den 13. mars 1931. Folkereisningen ble aldri virkeliggjort som organisa­ sjon, den ble kun en plan på papiret. Men det vesentlige i denne sammenheng er at to av initiativtakerne, major Quisling og kap­ tein Prytz, også spilte en helt avgjørende rolle ved stiftelsen av NS. Den viktigste årsak til at forsøket med NF ble oppgitt, var utvilsomt at Quisling allerede den 12. mai gikk inn i bondeparti- ' regjeringen Kolstad som forsvarsminister. Dermed åpnet det seg nye perspektiver for ham. Han kunne forsøke å virke gjennom et solid etablert parti. Under tydelig påvirkning av italiensk fascisme utstedte aksje­ megler Kari Meyer allerede i 1927 sitt fascistiske opprop med opp­ fordring til dannelse av en «National Legion».2) Meyers oppford­ ring hadde ikke bare brodd mot marxismen, den påpekte også at partipolitikerne hadde spilt falitt og at samfunnet måtte organise­ res på korporativt grunnlag. Meyer, som skal ha vært en ganske effektfull, men ukresen og sterkt demagogisk taler, greidde ikke å samle mange tilhengere. Hele partiet ble nærmest en komisk li­ ten politisk sekt der bl.a. sirkusdirektør Norbeck spilte en frem­ tredende rolle. Mer direkte tysk naziinspirert var Norges Nasjonal-sosialistiske Arbeiderparti, en nokså løs organisatorisk sammenslutning som så 12