NORGES FESTNUNGER 2 Guthorm Kavli "ssiss™ iblioteket ..eket Fra Fredriksten til Vardøhus UNIVERSITETSFORLAGET T>elec)eruy der Statt ,‘i/acslrichr Anno l>nj M D Lx x i x jm ~ lynt En beleiring på slutten av 1500-tallet. Tegningen viser hvordan fiendtlige kanoner plasseres i halv­ ring utenfor bymuren. To bresjer er laget, og angri­ perne strømmer inn. © Universitetsforlaget 1987 ISBN: 82-00-18430-7 Boka er satt med Concorde 11/12 og trykt på 130 g Kymex Cote matt. Layout: Kari Bentzen Bakken. Sats og trykk: Tangen-Trykk A/S. Innbinding: AS Bokbind Trykt med bidrag fra Akershus Slotts Venner Forsvarsdepartementet Norsk kulturråd Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor. interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Motivet på omslaget viser det eldste kjente maleri av Fredrik­ sten festning, utfort av lacob de Coningh i 1699 (Nasjonal­ galleriet). Illustrasjonen på side 1 er tegnet av Fredrik Matheson som frimerke, og viser Kongsten festning. Illustrasjonen på side 2 er fra «Den norske Hærs Historie» av Otto Vaupel (Kobenhavn 1876). Ikke navngitte skisser fra norske festninger er utfort av forfatteren. Innhold FORORD ................................ 7 Fredrikstad............................ 128 Festningsbyen Fredrikstad INNLEDNING...................... 8 129, Kongsten fort 140, Tekniske begreper 8, Fagut- Isegran fort 142, Cicignon trykk 10, Europeisk fest- fort 143, Akerøy fort 144, ningskunst 14, Norsk fest- Huth fort 146, Frederiks- ningsbygging 23, Konflikter odde 147 og festninger 28 Kongsvinger.......................... 148 DE ENKELTE ANLEGG . . . 30 Kongsvinger festning 149, Mindre anlegg i middel- Basmo skanse 160, Blaker alderen .................................. 30 skanse 162, Christiansfjeld og Terningskansen 164 Båhus ...................................... 34 Båhus, middelalderborg og Stavern .................................. 166 bastionfestning 35 Stavern, fortet på Citadell- øya 167, Fredriksvern 170 Oslo............................ 40 Akershus. Middelalder- Kristiansand.......................... 174 borg og bastionfestning 41 Christiansø festning 174, Fredriksholm festning 179, Tønsberg................................ 60 Christiansholm fest- Tunsberghus middelalder­ ning 183 borg 61 Oscarsborg festning.............. 190 Bergen.................................... 64 Sverresborg og Håkons Horten.................................... 196 kongsgård 65, Bergenhus Citadellet og Norsk Løve i og Nordnes 67 Horten 196 Trondheim............................ 82 Grensefestningene................ 198 Sverresborg 83, Steinvik- holm 85, Munkholmen 87, Landfestningene etter 1905 . 200 Festningsbyen Trondheim 92, Kristiansten 95, Skånes Kystfestningene etter 1905 .. 203 skanse 100, Steine skanse 102, Røros skanse 103 4. SKYTSOVERSIKT............... 207 Av Harald Rognhaug Vardø .................................... 104 Vardøhus 104 5. BIOGRAFIER...................... 210 Halden .................................. 110 6. ENGLISHSUMMARY .... 212 Fredriksten festning 111, Sponvika skanse 126 7. LITTERATUR...................... 214 8. REGISTER............................ 216 Dette maleri viser en be­ leiring av en by på 1300- tallet før ildvåpnene dominerte bildet. Forord Siste gang en oversikt over norske se, dels fordi det knytter seg spesielle festninger så dagens lys, var da begivenheter til dem. den 80-årige oberst Hans Jacob Hovedvekten er lagt på festningene Griiner utgav «Beretninger om Norgferas før 1814. Utenom de største er også Befæstninger» i 1902. Boken var uten både eldre og nyere tatt med, alle de illustrasjoner og gikk i sin beskrivelse som har betydd noe i vår historie og helt ned til forhugninger og småskan- som ved sitt fysiske nærvær appellerer ser, og typer og kalibre på alt skyts. til vår fantasi. Detaljene var overveldende og kunn­ Mindre er tatt med om dem som nå skapsmengden imponerende. bare har rent arkeologisk interesse. I «Norges festninger» vender jeg Kystfestninger som fortsatt er operati­ meg til den vanlige leser. Det ville være ve må innenfor rammen av denne bo­ å ønske at boken kunne stimulere in­ ken behandles summarisk, da de av teressen for denne siden av vår byg­ lett forståelige grunner ikke er offentlig ningshistorie. Derfor har jeg prøvd å tilgjengelige. gjøre beretningen om festningene så Når jeg i disposisjonen har valgt å levende som mulig, uten å tynge stoffet samle festninger innenfor et bestemt med det utall av detaljer som det ellers geografisk område, f.eks. Trondheim og kunne være fristende å ta med. Kongsvinger, skyldes dette at de admi­ Flere sider ved festningsstrukturen nistrativt og kommandomessig har trekkes inn: den militære begrunnelse hørt til disse steder. for plasseringen, forløperne, byggear­ Til slutt vil jeg takke de mange som beidene og de enkelte bygninger og har hjulpet meg under arbeidet med anlegg, sosiale aspekter ved livet på boken. Det gjelder først og fremst ge­ festningene, samt militære hendelser. neralmajor Leif Rolstad, oberst Harald De utgjør derfor et inspirerende mate­ Rognhaug, kommandørkaptein Odd riale. En må bøye seg i beundring når T. Fjell og byantikvar Kjeld Magnus- en ser hvordan festningsingeniørene - sen. De har lest og kommentert ma­ ofte av utenlandsk nasjonalitet - «tuk­ nuskriptet. Direktør Eivind A. Eyvang tet» et fremmed norsk landskap og ved Forsvarsmuseet og kommandør­ skapte en fornem helhet av terreng og kaptein Stein Moen, bestyrer for Mari- oppbygd masse. nemuseet har også gitt verdifull hjelp. Mens våre festninger i middelalde­ Det samme gjelder cand, philol. Rolf ren gjerne hadde sin bakgrunn i bor­ Rasch-Engh og slottsbibliotekar Lise gerkrig, er mange av festningene fra Kongstad. 1600- og 1700-tallet knyttet til store En spesiell takk går til min hustru utenrikspolitiske begivenheter. Vårt Else, som ikke bare har fulgt arbeidet i forsvar var den gang sentrert om fest­ felten, fra Båhus til Vardøhus, men ningene. Et titall skiller seg ut som mer også renskrevet manuskriptet - flere betydelige, dels på grunn av sin størrel­ ganger. Oslo, juni 1987 Guthorm Kavli FORORD 7 Tekniske begreper terkt forenklet kan en terrenget gav. I tillegg til naturlige festning beskrives som hindringer, ble det gjerne bygd palisa­ et permanent forsvars­ der, vollgraver og ekstra murer for yt­ anlegg, som gir forsva­ terligere å gjøre det vanskelig for fien­ rerne mulighet til en den å angripe. Terrenget utenfor voll­ gunstig utnyttelse av si­ graven eller den ytre mur, kalt glasi, ne ressurser, dvs. mann­ ble som regel planert slik at forsvarer­ skap og våpen, og av ter­ nes skyts kunne nå målet uhindret. Middelalderens festningsformer kun­ renget og omgivelsene forøvrig. De festninger som denne oversikt ne være enkle. Grunnrisset for de fest- omfatter, beskyttet mannskap og vå­ ningstyper som kom etter middelalde­ pen ved hjelp av steinmurer eller jord­ ren fikk gjerne en geometrisk form, der voller som dannet den ytre begrens­ man stort sett skiller mellom to hoved­ ning av hovedfestningen. De ble oftest former, bastionsystemet og tenaljesys- plassert på markerte, dominerende temet. høyder i terrenget, og gitt en utforming Ved bastionsystemet har grunnrisset som utnyttet de naturlige fordeler som form av et kvadrat, en femkant eller en Lengst til venstre: Fest­ ningsformer. Øverst kronverk, deretter horn- verk, som består av to halvbastioner, og nederst mur med to rondeller. Ulike murformer. Øverst bastion, i midten tenalje og nederst basti­ on med orillon, det frem­ springende partiet av flanken. । 8 INNLEDNING Bastionsystem omringet av et tenaljesystem. Den ide­ elle plan for et befestningsanlegg rundt en by. Fransk symmetrisk 1600-talls plan. stort sett stjerneformet. De utadgående spissene kalles tenaljer. For begge sys­ temer gjelder at de festningsingeniører og ingeniøroffiserer som planla dem, bestandig søkte å tillempe hovedfor­ men til det naturlige terreng hvor fest­ ningen ble lagt. Citadellet i Antwerpen, åttekant. Fra hovedformen stikker det bygd mellom 1567 og ut uregelmessige femkanter, bastioner, 1569 av italieneren Fran- cesco Paciotto. Denne plassert i brytningspunktene og ellers geometriske analysen av hvor det er behov ut fra forsvarsmes­ planen laget Daniel sige hensyn. Forbindelsesmurene mel­ Speckle i 1589. lom bastionene kalles kurtiner. Fra bastionene kunne kanoner skyte langsetter kurtinene, eller bestryke dem som det heter i militær termino­ logi. Ulike bastionformer. 1: vanlig type med flanke og fase. 2: pileformet Ved tenaljesystemet er grunnrisset 3: med orillon (avrundet utspring) 4: terningformet. INNLEDNING 9 Faguttrykk Mur Affutasje Understell som kanonrøret hvi­ ler på. Bankett Standplass for infanteri eller skyts bak et brystvern. Bastion Femkantet forsvarsverk som springer frem fra hovedvollen. Batteri Standplass for kanon eller gruppe av kanoner innenfor el­ ler utenfor en festning. Bestryke Legge under ild, beskyte. Mur — Bestykning Samlet utstyr av skyts og mind­ re skytevåpen. Blokkhus Bygning i tømmer eller stein, innrettet til forsvar. Ofte opp­ holdsrom og forlegning for mannskaper. Bolverk Vern bygd av jord eller stein. Brisk Treramme, delvis nedgravd i bankett, som gir skytset fast un­ derlag under skytingen. Citadell Indre, selvstendig del av en større festning, besetningens siste tilfluktssted. Corps de garde Vakthus. Cremailler Sagtakket mur. Dekket vei Vei på festningsområdet uten­ Cremaillert mur for vollgraven, beskyttet av brystvern. Depotfestning Lager for forsyninger som tilhø­ rer operative styrker utenfor festningsområdet. Donjon Tilflukts- eller forsvarstårn bygd av stein, innrettet for forsvar mot ildvåpen. Enceinte Sammenhengende festningsvoll eller -mur, med eller uten grav, rundt en by eller festning. Enfilere Beskyte en festningsvoll eller et brystvern i lengderetningen. Enveloppe Langt, smalt utenverk så nær Kaponierer festningen at den omslutter en del av hovedvollen, mer sjelden hele vollen. Eskalade Forsering av høye murer ved hjelp av stiger. Eskarpe Muren rett innenfor vollgraven. Fausse-braie Nedre voll utenfor vollgraven, Bastionformer og skyteretninger. (fossebre) parallelt med hovedvollen. På de runde bastionene var det lett å manøvrere kanonene, men det ble alltid døde felter foran tårnene. Krenelert rmur Pileformete bastioner eliminerte denne svakheten, og sett fra siden ble snart den vanligste formen. Skyteretningen varier­ te mellom direkte ild, bestrykningsild, skråild, kryssild og reverserende ild. 10 INNLEDNING