Pål Kolstø Nasjonsbygging Russland og de nye statene i øst Universitetsforlaget Oslo ©Universitetsforlaget AS 1999 ISBN 82-00-12918-7 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er utgitt med støtte av Det faglitterære fond og Norges forskningsråd. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO Omslag: Marit Jørgensen Grafisk design Sats og trykk: Gjøvik Trykkeri A.s Innbinding: Gjøvik Bokbinderi A.s FORORD Denne boken er i første rekke tenkt som en forskningsbasert lære­ bok for studenter på universiteter og høyskoler, men henvender seg også til et bredere publikum. Den kan betraktes som en frittstående oppfølging av mine to foregående bøker om sovjetisk og postsov- jetisk politikk og samfunnsforhold: Kjempen vakler. Sovjetunio­ nen under Gorbatsjov (1990) og Russians in the Former Soviet Union (1995). I denne boken tar jeg spesielt for meg de kulturelle, etniske og symbolske aspektene ved nasjonsbyggingen i de sovje­ tiske arvtakerstatene. Noen av kapitlene er bearbeidede utgaver av tidligere publiserte artikler. Det gjelder særlig kapittel 1 som bygger på «Nation-buil- ding in the Former USSR», Journal of Democracy 7 (1) (1996), s. 118-32, og «Nasjonsbygging i Eurasia», Nordisk Øst-forum 9(1) (1995), s. 39-54; og kapittel 5 som overlapper «Integrasjon eller fremmedgjøring? Russernes stilling i de tidligere sovjetrepublik­ kene», Internasjonal Politikk 54 (1) (1996), s. 33-52. I andre kapitler vil man kunne gjenfinne ideer, setninger og hele avsnitt som er hentet fra tidligere arbeider. Dette vil være anvist i fotnoter. Kapitlene om Latvia/Kazakhstan og Moldova presenterer i popularisert form resultatene av et større forskningsprosjekt som jeg har ledet siden 1995. Prosjektet involverer tre forskere fra Norge, to fra Latvia, to fra Estland, to fra Moldova og en fra Kazakhstan. Det er finansiert av Norges forskningsråd og Det nor­ ske universitetsråd over Øst-Europa-programmet.1 1 1 ‘Nation-building and etbnic integration in post-Soviet societies. Prosjektnum­ mer 110191/730. 6 FORORD Bente Bergesen, Kristian Gerner, Susan Høivik og Hans Olav Melberg har lest og kommentert hele manuskriptet, mens mange kolleger har bidratt med synspunkter på og innspill til ett eller flere kapitler: Aadne Aasland, Helge Blakkisrud, Tor Bukkvoll, Germ Jaanmat, Claus Neukirch og Sven Gunnar Simonsen. Denne bokutgivelsen er støttet av Det faglitterære fond, som innvilget prosjektstipend til skrivingen, og av Norges forsknings­ råd, som har gitt publiseringsstøtte. Oslo, primo oktober 1998 Pål Kolstø Innhold 1 Innledning............................................................................. 11 Den nye russiske diaspora .................................................. 16 Etnisk konsolidering .......................................................... 19 Historierevisjon ................................................................... 22 Nasjon og religion ............................................................... 24 2 Nasjonsbygging og sosial integrasjon............................... 35 Nasjonal integrasjon............................................................ 39 Kan moderne nasjonsbyggings- og integrasjonsteori anvendes utenfor Vest-Europa?................................. 45 Nasjoner og nasjonsbygging i Øst-Europa....................... 46 Kan nasjonsbyggingsteori anvendes i de tidligere sovjetrepublikkene? .................................................... 53 3 Oppdagelsen av den århundrelange statstradisjon.......... 58 Baltikum ............................................................................... 60 Ukraina................................................................................. 62 Hviterussland ....................................................................... 69 Moldova ............................................................................... 73 Kazakhstan........................................................................... 78 4 Nasjon, stat og religion ...................................................... 86 Russland ............................................................................... 89 Ortodokse territorial-kirker og fyletisme ......................... 94 Den ortodokse kirke i de tidligere sovjetrepublikkene ... 97 Ortodokse nasjonalkirker .................................................. 99 8 INNHOLD Hviterussland ........................................................................ 100 Moldova ................................................................................. 101 Ukraina................................................................................... 102 Georgia ................................................................................... 107 Islam og nasjons bygging i Sentral-Asia.............................. 110 Ortodoksi versus islam......................................................... 119 5 Integrasjon eller fremmedgjøring? Russernes stilling i de tidligere sovjetrepublikkene ........ 121 Ikke én diaspora, men fjorten ............................................. 123 Språk, kultur og utdannelse................................................. 127 Statsborgerskap og politisk representasjon ............. 129 Arbeid, karrieremuligheter og privat økonomi................. 132 Etnisk diskriminering på gatenivå...................................... 133 Russlands politikk ................................................................ 133 De russiske minoritetene: reaksjoner og krav................... 139 Enhetsstatens gjenopprettelse ....................... ..................... 140 Særrettigheter........................................................................ 141 Likebehandling...................................................................... 142 Tvedelte modeller.................................................................. 143 Den nye russiske diaspora- en egen identitet?................... 147 6 Nasjonsbygging i to bi-kulturelle stater: Latvia og Kazakhstan............................................................ 153 Latvia ..................................................................................... 153 Byggematerialet i «Det latviske hus».................................. 154 Latvisk statsbygging: Grunnmuren blir lagt..................... 161 Etnisk nasjonsbygging med statsborgerlig verktøy........... 165 Det latviske hus: vertikaltdelt tomannsbolig eller latvisk enebolig?........................................................... 167 Kazakhstan............................................................................ 173 Byggematerialet i «Det kazakhstanske hus»....................... 176 Kazakhstan - multinasjonal fellesstat og kazakhisk nasjonalstat.................................................................... 179 Ingen språklig eller kulturell integrasjon........................... 183 Politisk marginalisering av de russiskspråklige................. 186 Eravær av russiskspråkhg mobilisering.............................. 190 9 INNHOLD 7 To Romania-er og to Moldova-er...................................... 195 Omslaget i moldovisk nasjonsbygging ............................. 202 Moldovisk nasjonsbygging og ikke-moldoverne ............. 204 8 Hviterussland: Hunden som ikke gjødde ......................... 213 Perestrojka og hviterussisk nasjonalisme ......................... 217 Den hvite rytter snubler og faller........................................ 219 Hva tok livet av den hviterussiske nasjonale bevegelsen? Tre forklaringsmodeller................................................. 227 9 Ukraina: Nasjonsbygging ut fra marginale forskjeller . . . 234 Ukrainsk regionalisme og nasjonsbyggingen ................... 235 Ukrainsk uavhengighetspolitikk ........................................ 245 Nasjonsbygging etter uavhengigheten............................... 249 Ukrainsk etnonasjonalisme og etnisk konsolidering .... 255 Fra Kravtsjuk til Kutsjma: Politisk nasjonsbygging tur-retur?.......................... 258 De russiskspråklige ukrainerne - i klemme eller på vippen?.................................................................... 263 10 Russland: Det gamle sentrum versus det nye - versus periferien ................................................................. 269 Hva er Russland? ........................... 271 Perestrojka-politikk: høk over høk............................... 273 Fra Sovjetunionen til Russland...................................... 275 Den rådville kjempen...................................................... 278 Visjoner, scenarier og modeller .......................................... 282 Imperium, etnokrati og den store misjon..................... 283 Etnokulturelle modeller.................................................. 286 Multinasjonale modeller og ny-eurasianisme............... 288 Statspatriotisme på sovjetisk maner............................. 290 Nasjonsbygging på vestlig maner ................................. 291 Det offisielle syn.............................................................. 293 Enhetsstat og etnisk føderasjon.......................................... 294 Veien mot en egen tatarstansk stat ............................... 298 Tatarstansk løsrivelsesideologi ..................................... 304 Ny forvaltning ................................................................ 306 Quo vadis, Russland? .................................................... 311 10 INNHOLD 11 Statsborgerlig nasjonsbygging i praksis: Noen smakebiter.................................................................. 316 Litteratur................................................................................... 322 Register ..................................................................................... 347 1 Innledning «Ved sovjetmaktens fall så femten nye stater dagens lys.» Overfla­ disk sett er denne påstanden helt uproblematisk, men i en grundi­ gere analyse ser vi at den er misvisende. En stat i ordets fulle betyd­ ning oppstår ikke automatisk ved at territoriets innbyggere eller deres valgte ledere proklamerer politisk uavhengighet, heller ikke ved at den blir internasjonalt anerkjent. Av en stat kreves det at den har kontroll over sine grenser, har monopol på væpnet forsvars­ makt på sitt territorium, er i stand til å innkreve skatter og avgifter innenfor dette territoriet, etc. Til dette trengs det et minstemål av administrative apparater, sentralt og lokalt, og visse allment aksep­ terte regler og rutiner for hvordan administrasjonsoppgavene skal løses. Dette var vilkår som stort sett ikke var oppfylt i de nye eurasia- tiske statene ved Sovjetunionens fall vinteren 1991-92. Forsvars­ makten og den økonomiske styringen var utenfor enkeltstatenes kontroll, med felles generalstab og felles seddelpresse i Moskva. Administrasjonen var underbemannet, med unntak av Russland, som overtok den gamle fellesstatens styringsorganer og derfor hadde en altfor stor sentraladministrasjon. Bortsett fra der hvor grensene falt sammen med det tidligere Sovjetunionens yttergren­ ser, fantes det ikke grensevern, ikke engang markering av hvor grensene går i terrenget. Derfor bør vi heller si at vinteren 1991-92 ble grunnstenene lagt til fremveksten av femten nye stater i Eurasia. Oppbyggingen av statlige styringsorganer og andre statsattributter er en langvarig prosess som vil pågå i mange år fremover. Hvilke former og hvilket 12 INNLEDNING tempo denne prosessen vil få, avhenger av en rekke forhold: øko­ nomisk ryggrad, geografisk plassering, omverdenens og ikke minst nabostatenes holdninger, befolkningens kulturelle og demogra­ fiske sammensetning og elitens politiske veivalg, for å nevne noen av de viktigste. I denne boken vil jeg la de økonomiske og institusjonelle sidene ved statsbyggingen ligge og i stedet konsentrere meg om noen sen­ trale politiske og kulturelle aspekter. For at staten skal bestå over tid, er det viktig at dens befolkning har en følelse av å utgjøre en enhet. Den må være knyttet sammen av visse felles verdier og av en felles lojalitet til de samme institusjonene og symbolene. Dette behøver ikke bety at alle landets innbyggere skal oppfatte seg som like i kulturell henseende. Det kan godt gjøre seg gjeldende sterke regionale forskjeller (som i Norge), og disse forskjellene kan endog komme institusjonelt til uttrykk gjennom en føderal statsstruktur. Men det er nødvendig at det er bred enighet over det politiske og geografiske kartet om statens legitimitet og om prinsippene for dens struktur. Sovjetunionen var offisielt definert som en multinasjonal føde­ rasjon. Arvtakerstatene er proklamert som nasjonalstater. «Nasjo­ nalstat» er et helt sentralt begrep i det moderne statsvitenskapelige og politiske begrepsapparatet, men uheldigvis er det langt fra en­ tydig. Til dels brukes det om enhver moderne stat i motsetning til de gamle dynastiske statene. Moderne stater definerer sitt ansvars- og kompetansefelt langt videre enn stater i tidligere århundrer. De nøyer seg ikke med å kreve inn skatter og forsvare landet mot indre og ytre fiender, men har også klare målsettinger og strategier for å heve befolkningens levestandard, utdannelsesnivå og helse, knytte landet bedre sammen med tettere infrastruktur, osv. Nasjonalstaten defineres også i motsetning til imperiet. Et impe­ rium blir ofte forstått som en heterogen stat holdt sammen med ytre tvangsmidler, mens den mer homogene nasjonalstaten bygger på befolkningens tilslutning. Imperiet har undersåtter, nasjonal­ staten har borgere. Et springende punkt er hva som utgjør binde­ middelet i borgernes samhørighetsfølelse. Det finnes nemlig minst to svært forskjellige oppfatninger av hva en nasjon er for noe. Enkelte definerer nasjonen politisk, som summen av statens bor-