Mot et nytt arbeidsliv i departementet? En case- studie av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Sandra Marie G. Herlung Masteroppgave Organisasjon, Ledelse og Arbeid Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2014 I II III Tittelblad Mot et nytt arbeidsliv i departementet? En case- studie av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Hvordan antagelsen om et nytt arbeidsliv kommer til uttrykk hos departement ansatte, og i departementets organisering. IV © Sandra Marie G. Herlung 2014 Tittel: Mot et nytt arbeidsliv i departementet. Sandra Marie G. Herlung http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Sammendrag Masteroppgaven utforsker hvorvidt og på hvilken måte innslaget av et ”nytt” arbeidsliv påvirker departementets muligheter for å beholde ansatte, og i hvilken grad antagelser og forventninger hos de ansatte om et nytt arbeidsliv, kan utfordre grunnleggende byråkratiske verdier. Videre tar oppgaven for seg hvordan sentralforvaltningen selv har gjort tilpasninger for å møte disse forventningene om et nytt arbeidsliv, og hvilke konsekvenser dette kan medføre. Det teoretiske rammeverket er basert på to idealtyper, Webers idealmodell av byråkratiet, og Heckscher sin modell av postbyråkratiet. For å se nærmere på de nevnte spørsmålene, har jeg benyttet meg av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet som case. Jeg har gjennomført intervjuer med departement ansatte for å få innblikk i hvordan de selv vurderer sin arbeidssituasjon og sine muligheter i departementet. I tillegg består datamaterialet av exit- intervjuer; intervjuer med tidligere ansatte, samt et utvalg av rapporter og dokumenter. Funnene tyder på at informantene savner flere muligheter for karriereutvikling innad i departementet, sammen med flere faglige utfordringer og mer spennende oppgaver enn hva de opplever som situasjonen i dag. Dette virker også å være bakgrunnen for at noen ansatte velger å forlater departementet. Mediepress og politisering er i økende grad blitt en del av de ansattes arbeidshverdag. Dette er med på å utfordre flere grunnleggende verdier hos de departement ansatte, i større grad enn et nytt arbeidsliv alene. For å møte forventninger fra ansatte og potensielle medarbeidere om et modernisert arbeidsliv, har departementet innført moderne arbeidsformer, som teamorganisering og prosjektarbeid. Departementet har også, ifølge rapporter og dokumenter, fått et økt fokus på personlig og profesjonell utvikling. Departementet bidrar selv med å endre på den tradisjonelle organiseringen, for å øke sin konkurranseevne for å kunne rekruttere og beholde kompetansen de trenger. Til tross for økt bruk av moderne organisasjonsformer i departementet, er det lite som tyder på at de tradisjonelle byråkratiske strukturene skal erstattes. Den byråkratiske grunn strukturen skal heller suppleres med moderne strukturer. VII VIII Forord Å undersøke hvordan et ”nytt arbeidsliv” kan påvirke departement ansatte og departementets organisering var interessant for meg på grunna av departementets avgjørende posisjon i samfunnet. Departementer er det øverste utøvende organet i forvaltningen, og ligger dermed tett opp til politikken og maktutøvelse. Det arbeidet som blir gjort i departementet har en direkte eller indirekte effekt på hele befolkningen, og det er derfor essensielt at de har tilgang og muligheter til å beholde kvalifisert personell, som kan forvalte et godt og stabilt statsapparat slik at de kan sikre de grunnleggende verdiene som vårt samfunn hviler på. Samtidig kjemper departementene med hele arbeidsmarkedet om kvalifiserte medarbeidere. De må derfor kontinuerlig vurdere hvorvidt de gjør en godt nok jobb for å beholde og rekruttere de rette medarbeiderne. Å skrive en masteroppgave på fire måneder har vært en lærerik, spennende, men også en svært smertefull prosess. På bakgrunn av dette vil jeg takke mine fantastiske klassekamerater som har delt mine oppturer og nedturer gjennom oppgavens utforming. Uten dere ville dette semesteret vært mye tyngre. En spesiell takk går til min samboer, kjæreste og klassekamerat Christian, som har holdt ut med meg og gitt meg lite objektive, men hyggelige tilbakemeldinger. Mamma og Pappa fortjener naturligvis alltid takknemlighet. Min veileder, Haldor Byrkjeflot, fortjener en særlig stor takk for mange innspill, en god dose motivasjon og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil også takke mine informanter som har stilt opp til intervju, min kontaktperson i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, og departementet for innpass, informasjon og støtte. IX X