Master i Medievitenskap: Visuell Kultur Lyd og bevegelse i Batman Om tegneseriens audiovisuelle egenskaper Hege Bakke Institutt for Kunst- og Medievitenskap, NTNU Trondheim, mai 2010 Forord Da jeg første gang forsøksvis sendte ut en prøveballong og nevnte for mine medstudenter at jeg kanskje kunne skrive om tegneserier, ble jeg møtt med en reaksjon som overrasket meg, men som jeg sannsynligvis burde forutsett: småfliring og mer eller mindre dulgte hentydninger om at her var gutten som skulle skaffe seg en hovedoppgave ved å ha det gøy (Olav Vaagland 1975: Samfunnet i tegneseriene – og tegneseriene i samfunnet, UiB). Dette stod å lese i forordet til en hovedfagsoppgave om tegneserier for 35 år siden, og var faktisk tett opp mot det jeg trodde jeg kom til å skrive i mitt forord. Til min store glede og delvise overraskelse, derimot, har verken medstudenter, venner eller bestemødre reagert negativt på mitt valg av tema, tvert imot. Jeg vil derfor takke venner og familie for støtte og oppmuntring, min snille og tålmodige mor som alltid har respektert mine valg, mine studiekamerater for interessante diskusjoner og en morsommere hverdag på Dragvoll, og Andreas Eik for oppmuntrende engasjement og middager! En takk retter jeg også til Aud Sissel Hoel for entusiasme og hjelp med avgrensning i et mylder av ideer i starten av prosjektet. Ikke minst ønsker jeg å takke min veileder Nina Lager Vestberg for å rette fokuset mitt, komme med konstruktiv kritikk, engasjement, gode råd og ikke minst for nødvendige påminnelser om at en master om tegneserier også fortjener en seriøs språkdrakt. Takk! Trondheim, 16.05.10 Hege Bakke Innholdsfortegnelse 1. Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1. Problemstilling............................................................................................................. 2 1.2. Bakgrunn ..................................................................................................................... 2 1.3. Hvorfor lyd og bevegelse? ........................................................................................... 6 1.4. Hva er så tegneserier? .................................................................................................. 8 1.5. Hvorfor Batman? Om analysematerialet ..................................................................... 8 1.6. Kort leseguide ............................................................................................................ 13 2. Fremstillinger av lyd og bevegelse i tegneserier .............................................................. 15 2.1. Lyd ............................................................................................................................. 15 2.1.1. Snakkebobler ...................................................................................................... 17 2.1.2. Lydeffekter ......................................................................................................... 19 2.1.3. Mini-case: «Sound Effects» ............................................................................... 23 2.2. Bevegelse ................................................................................................................... 27 2.2.1. 2.2.2. 2.3. 3. Innad i rutene ...................................................................................................... 28 Mellom rutene .................................................................................................... 31 Lyd, bevegelse, tid og innlevelse ............................................................................... 34 «Batman versus the Vampire» ......................................................................................... 39 3.1. 3.2. 4. Lyd i «Batman versus the Vampire» ......................................................................... 39 Bevegelse i «Batman versus the Vampire» ............................................................... 46 «A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .................................................................... 57 4.1. 4.2. 5. Lyd i «A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .................................................... 57 Bevegelse i «A Caper a Day Keeps the Batman at Bay» .......................................... 69 Batman: The Dark Knight Returns ................................................................................... 79 5.1. Lyd i Batman: The Dark Knight Returns .................................................................. 80 5.1.1. Batman gjenfødes ............................................................................................... 80 5.1.2. Lyden får større plass ......................................................................................... 82 5.1.3. Lyd uten grenser ................................................................................................. 84 5.1.4. Fargen av lyd ...................................................................................................... 85 5.1.5. Helikoptre med og uten lyd ................................................................................ 88 5.1.6. Fraværende lyd som en effekt: Arkham Asylum ................................................. 93 5.1.7. Tankeboble + fortellertekst = Tanketekst? ......................................................... 96 5.1.8. 5.1.9. 5.2. Snakkebobler som sier mer enn teksten sin ....................................................... 98 Unsound effekter .............................................................................................. 101 Bevegelse i Batman: The Dark Knight Returns ...................................................... 103 5.2.1. Sakte film i raske ruter ..................................................................................... 103 5.2.2. Splittede ruter ................................................................................................... 106 5.2.3. Jokerens øyeblikk ............................................................................................. 108 5.2.4. Splash pages ..................................................................................................... 110 5.2.5. Med vind i kappen ............................................................................................ 113 5.2.6. Statisk dynamikk .............................................................................................. 114 5.2.7. Lyd som pådriver for bevegelse ....................................................................... 115 5.2.8. Lyden avslører bevegelsen ............................................................................... 116 5.2.9. Bevegelige billyder .......................................................................................... 118 5.2.10. Fraværende fartsstreker ................................................................................ 121 6. Avsluttende drøfting ....................................................................................................... 123 6.1. 6.2. 7. Video killed the comic book star? ........................................................................... 126 Veien videre ............................................................................................................. 127 Kilder .............................................................................................................................. 129 7.1. Bøker ....................................................................................................................... 129 7.2. Tidsskriftsartikler..................................................................................................... 131 7.3. Nettsider................................................................................................................... 131 7.4. Analysemateriale ..................................................................................................... 133 7.5. Annet ....................................................................................................................... 133 7.6. Bildeliste .................................................................................................................. 133 1. Innledning De siste par årene har det dukket opp et «nytt og revolusjonerende» medium kalt motion comics. Dette er kort fortalt lett animerte tegneserier uten ruteformatet og med lydspor, og ved å tilføre lyd og bevegelse til tegneserienes tegninger hevder man å forbedre dem (Turoczy 2009). I en pressemelding fra TimeWarner (Warner Bros., eierne av DC Comics), de første til å bruke begrepet, fremheves formatets evne til å bringe tegneseriene til liv: «‘Warner Premiere's Motion Comics’ draw on a massive amount of source material to bring a visually engaging experience to life through the use of subtle movements, voice-overs, sweeping music scores and stunning comic book artwork» (TimeWarner.com 2008). Tegneserieforlaget Marvel Comics’ sjefsredaktør, Joe Quesada, føler dette er en meget viktig utvikling av tegneseriemediet, og han ser på det som en «fantastisk hybrid» mellom tegneserier og animasjon (Strom 2009). På Marvels egen promoside for Iron Man: Extremis (2010) ber de publikum spørre seg hvordan en tegneserie som bevegde seg ville sett ut, og mener deres motion comics er svaret de har ventet på: «Watch and hear your favorite comics, authors and artists come alive. You've never seen Marvel move like this» (Marvel.com 2010). Tegneserietegneren Adi Granov kommenterte i forbindelse med lanseringen av Extremis hvordan dette var en fin mulighet til å tilføre lyd og bevegelse til en allerede god historie: «Warren [Ellis, forfatteren] writes the kind of characters which can exist outside of comics just as much as within them, so giving them motion and sound just adds another dimension» (Mahadeo 2010). Denne dimensjonen mener jeg tegneserier allerede har, og da nettopp i tilstedeværelsen av visuell og implisert lyd og bevegelse. Begrepet «motion comics» antyder derimot at dette var noe de manglet, trengte og nå har fått. «Motion Comics are an attempt to bridge the gap between the static placement of traditional sequencing by adding voice talent, camera movement and the feeling of animation’s fluidity» (Moreci 2010). Hva skjer da når man tar bort lesernes del i denne prosessen og fyller igjen gapet med lyd og bevegelser for dem? «Modsat i filmen tildeles læseren i tegneserien kun meget få midler til den nødvendige forestillingsvirksomhed, og fornøjelsen i læsningen ligger i høj grad i den selvstændige fuldendelse av illusionen» (Christiansen 2001: 48). Dette «gapet» er altså et viktig element i tegneserienes fortellerteknikk, og det er ved selv å fylle det ut at leserne engasjerer seg i historien og bidrar til fremdriften. 1 1.1. Problemstilling Uten å gå nærmere inn på fenomenet motion comics vil jeg i denne oppgaven derfor undersøke lyden og bevegelsen som jeg mener allerede fins i tegneserier, og som leserne har en stor del i. Lyd og bevegelse mener jeg ikke bare er til stede, men også en viktig del av tegneseriene og leseropplevelsen. Dette vil jeg vise gjennom analyse av henholdsvis lyd og bevegelse i tre Batman-serier, hvor jeg vil diskutere på hvilke måter elementene fremstilles, med hvilken effekt og med hvilket formål. Ved å bruke de samme historiene i analyse av lyd og analyse av bevegelse vil jeg dessuten få et innblikk i sammenhengen mellom disse elementene. For å vise at dette ikke er noe moderne påfunn, men alltid har vært iboende i mediet, vil jeg se på den historiske utviklingen. De tre seriene representerer derfor tre perioder av den moderne tegneseriens historie. Den historiske utviklingen vil også synliggjøre elementenes posisjon i mediet, og hvilke konvensjoner som har holdt seg eller forsvunnet. Denne problemstillingen åpner en rekke underspørsmål. Trenger man fartsstreker for å vise og oppleve fart, eller lydord for å vise og oppleve lyd? I hvor stor grad kan man si at lyd og bevegelse henger sammen, eller avhenger av hverandre? Kan man oppleve like mye bevegelse i en tegneserie som ikke benytter seg av lydelementer, og er det like mye lyd i en serie som ikke benytter bevegelsesindikatorer? Er disse elementene viktig for tegneserien som uttrykksform, og i så fall hvorfor; hva gjør de? Hva har elementenes tilstedeværelse å si for uttrykket og dernest inntrykket? Ikke minst, hva gjør dette for leseropplevelsen, innlevelsen, flyten og fremdriften i historien og dens troverdighet? Dette er spørsmål jeg vil forsøke å svare på når jeg undersøker hvordan og i hvor stor grad disse elementene blir fremstilt visuelt i Batman, og hvordan leserne i sin tur opplever eller oppfatter dem. 1.2. Bakgrunn Comic art suffers from an extraordinarily narrow image, given the richness and diversity of its manifestations (Groensteen 2000: 29). Tegneserier er et medium som oppfattes som flatt, todimensjonalt, statisk, lettlest og enkelt. Av mange flere grunner, som anvendelse, tema og antatt publikum («use, subject matter and percieved audience»: Eisner 2008: xi), er det også noe man ser på som masseprodusert, kommersiell underholdning for barn. Alt dette stemmer, og er antagelig en av årsakene til at tegneserier ikke er et fag det er skrevet mye om innen akademia. (Dette er tilfellet i Norge, men i Frankrike og Belgia ser dette ut til å være et større felt, og til en viss grad også i USA, 2 Finland og Danmark.) Problemet er bare at denne beskrivelsen ikke er dekkende for hva en tegneserie kan være, og faktisk er. Det stemmer at mye er masseprodusert og beregnet på barn, men det er nok også disse som i størst grad går under beskrivelsen «enkle». Det er lite hensiktsmessig å dømme tegneseriemediet etter denne type serier. Det fins et stort spenn av tegneserier, både i form og innhold, og svært mange beregnet på et voksent, modent og intelligent publikum. Jeg ville derfor heller beskrevet tegneserier som dynamiske og dype, kompliserte og utfordrende. Mye av bakgrunnen for en slik beskrivelse ligger i innholdet i historiene, men også, vil jeg argumentere, i den grafiske utformingen og utnyttelsen av det særegne formatet har tilgang til. Forskning på tegneserier har hittil gjerne hatt form av studier innen sosiologi, samfunnsforskning og pedagogikk. Tidlig var det vanlig å se på feltets mottakereffekt, især dets negative effekter, senere overtok et mer sosiologisk og ideologisk orientert syn, samt psykoanalysen, og ikke minst semiotikken som ser ut til å ha vært den dominerende retningen spesielt i Europa (Sande Larsen 2008: 5; Christiansen 2001: 17-29; Magnussen & Christiansen 2000: 12; Varnum & Gibbons 2001: xiii). Semiotikken sørget for et større fokus på tegneseriens språk – eller tegneserien som et språk, og ikke minst dens sammenstilling av ord og bilder. Med unntak av kanskje semiotikken er ikke disse perspektivene nødvendigvis de som er best egnet for å få frem hvordan formatet formidler sine historier visuelt, og har sett mest på innholdet i historiene, deres fremstilling av karakterer og miljø (i tillegg til mulige påvirkninger på leserne og samfunnet). Feltet har vært preget av sosio-historiske og sosio- kulturelle vinklinger på tegneserier heller enn estetiske betraktninger (Christiansen 2001: 20; Chute 2006: 1015). En mer formalistisk tilnærming vil kunne vise tegneseriens narrative kraft (ibid); hvordan historiene drives frem og skaper liv i handlingen og engasjement hos leserne. Dette betyr ikke at jeg syns innholdet er uviktig, tvert imot, men jeg syns det nå er på sin plass å fokusere på denne mer grunnleggende delen av tegneserier: det visuelle. Det er altså ikke gjort særlig mange estetisk baserte arbeider, det være seg analyser eller teoretiske gjennomganger. De estetiske beskrivelsene som er brukt i forskningen generelt er i følge Hans-Christian Christiansen (2001: 43) grunnet i andre medier, i et forsøk på å legitimere en seriøs behandling av tegneseriemediet. Dette ser vi blant annet spor av hos WJT Mitchell (1994: 93-94), som i sin bok Picture Theory anerkjenner at det fins gode, kompliserte tegneserieverk. Han trekker blant annet frem en av seriene jeg skal analysere, Batman: The Dark Knight Returns, som ett eksempel, men hyller den for det han ser som vellykket bruk av cinematografiske teknikker, heller enn å se på det som en vellykket 3 tegneserieestetikk. Jeg vil ta til orde for å se på tegneserien ut fra dens eget ståsted, og vil ikke i denne oppgaven i stor grad sammenligne den med andre visuelle medier. På den andre siden ser det ennå ikke ut til å være spesielt mye ren tegneserieteori å lene seg til: One can finally see the development of a body of works attempting to assess comics on their own terms, measuring their worth against their own developed standards and aesthetic principles rather than by the yardsticks of other related art. This is the most difficult area to write about due to present inadequacies in the critical vocabulary as definitions of the structural and stylistic principles behind successful comic art have yet to be formulated. Thus, there is still the tendency to rely on terms borrowed from other areas of creative expression. Apart from the necessity of forming evaluative terms, there is as well the need to clarify terms without turning them into constraints (Bongco 2000: 14). Siden forskning på tegneserier er forholdsvis nytt i forhold til andre medier er det ennå ikke utviklet et felles akseptert begrepsapparat til bruk i tegneserieteori, og det vil derfor i enkelte tilfeller være både nødvendig og nyttig å hente inspirasjon og relevante begreper og teorier fra andre fagfelt som ligger nært opp til tegneseriens narrative teknikker, da spesielt audiovisuelle medier som film. I et felt som fra akademikernes side er preget av sosio-historiske/-kulturelle tilnærminger og stort sett består av antologier (Chute 2006: 1015), er det to praktiserende, amerikanske tegneserieskapere som skiller seg ut med monografier, og som nettopp har et mer estetisk, formalistisk eller strukturalistisk utgangspunkt. Den ene av disse er Scott McCloud med boken Understanding Comics (1993). Her gjør han rede for hvordan tegneserien er bygd opp og virker, men uten å støtte seg til noe særlig teori, og med en mer intuitiv forståelse som følge av sin egen praktiske erfaring med mediet. Det eneste verket han henviser til er Marshall McLuhans Understanding Media (1964), som han også har oppkalt boken sin etter. Understanding Comics er omfattende og tar tak i de fleste aspekter ved tegneserier, om enn noe på overflaten. Den andre er Will Eisner, en mann mange ser som mediets (i hovedsak den grafiske romanens) far eller gudfar (Couch 2008: 1, Irving 2010). Han har endog en egen tegneseriepris oppkalt etter seg; Eisner Awards. Eisner er kjent for tegneserien The Spirit (1940), men det var A Contract With God (1978) som førte til at han fant opp begrepet graphic novel (Schluep, n.d.).1 Han har skrevet to populære bøker om tegneserier, Comics and 1 Dette gjorde han i et forsøk på å distansere boken sin fra begrepet comic books – som han følte var en upassende term. I ettertid er det en bred enighet om at Art Spiegelmans Maus, Alan Moores Watchmen og ikke minst The Dark Knight Returns gjorde formatet allment kjent og populært, og førte til at tegneseriene ble ansett som voksenlitteratur. Alle kom de ut i 1986, et år som ble et vendepunkt for industrien (Schluep, n.d.; O’Rourke 2008; Weiner 2003: xi; Chute & De Koven 2006: 780; Voger 2006: 6-7, 153). 4