Ame Jon Isachsen Innføring i u-landsøkonomi NB Rana Depotbiblioteket U ni versitetsforlaget Oslo - Bergen - Tromsø ® Universitetsforlaget 1981 ISBN 82-00-05583-3 Omslag: Per Syversen Printed in Norway by S. Bern. Hegland A.S, Flekkefjord Innhold Forord ........................................................................................................ 9 1. INNLEDNING ............................................................................. 11 Enkelte særpreg ved u-land ................................................................. 11 Økonomisk vekst/økonomisk utvikling ............................................. 16 2. TO MODELLER FOR ØKONOMISK VEKST I U-LAND .... 17 Harrod-Domar modellen .................................................................. 17 Kritiske bemerkninger til anvendelsen av Horrod-Domar modellen .................................................................................. 20 Lewis’ to-sektor modell .................................................................... 22 Kritikk av Lewis-modellen ............................................................. 24 3. STRATEGIER FOR INDUSTRIALISERING ............................. 29 Industrialisering gjennom balansert vekst ...................................... 29 Industrialisering gjennom ubalansert vekst .................................... 32 Sammenfatning .................................................................................. 34 4. EN MODELL FOR MIGRASJON FRA LAND TIL BY .......... 37 Bakgrunn ............................................................................................. 37 Harris-Todaro modellen .................................................................... 38 Kritikk av modellen - noen teoretiske betraktninger ................... 39 Kritikk av modellen - noen kommentarer basert på en empirisk analyse .................................................................. 41 5. JORDBRUKET I U-LAND ............................................................. 43 Jordbrukets bidrag i den økonomiske veksten .............................. 43 Teknologi i jordbruket ...................................................................... 45 Omfordeling av jord (jordreform) ................................................... 46 Jordbrukspolitikk ......................................................................’.. . 50 6. ØKONOMISK VEKST OG MENNESKELIG KAPITAL ........ 53 Befolkningsvekst og investering i menneskelig kapital ............... 54 Helse og ernæring ............................................................................ 55 Utdannelse og øvelse ........................................................................ 58 Et opplegg for analyse av kapitalakkummulering ......................... 62 7. TEORI FOR INTERNASJONAL HANDEL ............................... 65 En produksjonsfaktor (klassisk teori) ............................. 65 To produksjonsfaktorer (nyklassisk teori) ...................................... 68 Stivheter i faktorpriser og manglende mobilitet ............................ 71 Ubenyttede produksjonsfaktorer ..................................................... 72 Dynamiske virkninger av internasjonal handel .............................. 74 Sammenfatning .................................................................................. 77 8. HANDEL SOM LOKOMOTIV FOR ØKONOMISK VEKST? . 79 Handelens utvikling og den økonomiske vekst i utviklings­ land i det 19. og det 20. århundre ........................................ 80 Utvikling av bytteforholdet ............................................................. 81 9. IMPORTSUBSTITUSJON ............................................................... 85 Argumenter for importsubstitusjon ................................................. 85 Et par teoretiske resonnementer ....................................................... 86 Resultater av en strategi basert på importsubstitusjon ................. 88 Sammenfatning .................................................................................. 91 10. EKSPORTBASERT VEKST ........................................................... 93 UNCTAD om betydningen av eksport .......................................... 94 Eksport og økonomisk vekst: Litt teori .......................................... 96 Eksport og økonomisk vekst: Litt empiri ...................................... 98 11. SAMARBEID MELLOM U-LAND .............................................. 103 Komparativ statikk om tollunioner ................................................. 103 Andre vurderinger av en tollunion ................................................. 106 Bare OPEC eller flere råvarekarteller? .......................................... 107 Mer begrensede former for samarbeid .......................................... 109 12. DIREKTE INVESTERINGER I U-LAND .................................... 113 Tradisjonell analyse .......................................................................... 114 Særpreg ved multinasjonale selskapers investeringer, sett fra u-landets side ............................................................... 115 Vurderinger foretatt av det multinasjonale selskap ved direkte investeringer i u-land ................................................... 118 Det multinasjonale selskap og økonomisk teori ............................ 120 Noen beregninger av omfanget av multinasjonale selskapers virksomhet i u-land ................................................................. 122 Sammenfatning .................................................................................. 123 13. DEN RADIKALE KRITIKK ........................................................... 127 Historisk tilbakeblikk ........................................................................ 127 Mekanismer for utbytting .................................................................. 129 Sammenfatning .................................................................................. 132 Radikale forslag til løsning ............................................................. 133 En kort vurdering av den radikale analysen .................................. 135 14. DEN NYE ØKONOMISKE VERDENSORDNING .................. 139 Innledning .......................................................................................... 139 Det integrerte råvareprogram ........................................................... 140 Bedre adgang til i-landenes markeder for u-landenes ferdigvarer ............................................................. 145 Gjeldsproblemet ................................................................................ 149 SDR-aid link ...................................................................................... 151 Grunnlag for NØV ............................................................................ 154 Noter ................................................................................................... 155 Litteratur ............................................................................................. 164 Emneregister ...................................................................................... 170 Forfatterregister ................................................................................ 174 Forord I denne boken blir en del sentrale problemstillinger vedrørende økonomisk vekst i u-land drøftet. Boken burde egne seg til undervisningsformål på universiteter og høy­ skoler. Den forutsetter et grunnkurs i samfunnsøkonomi tilsvarende kunn­ skaper som lesning av f. eks. Fritz Holtes bok Sosialøkonomi eller Preben Munthes bok Sirkulasjon, inntekt og økonomisk vekst gir. Boken vil også kunne være nyttig for personer som i sitt arbeid er opptatt av u-landsspørsmål eller som er særlig interessert i den økonomiske utviklingen i u-land. I arbeidet med boken har jeg hatt nytte av å presentere utkast til de fleste kapitlene ved seminarer i Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Videre har jeg mottatt nyttige kommentarer fra Jens Christian Andvig, Valter Angell, Trond Bakke, Nils Axel Braathen, Hans Erik Dahl, Ole Gjølberg, Daniel Heradstveit, Per Trygve Hoff, Terje Kaupang, Asbjørn Løvbræk, Preben Munthe, Ole Jørgen Mørkved, Jørn Rattsø, Vidar Ringstad, John Sanness og Bent Vale. Jeg takker for alle kommentarene. En særlig takk rettes til Victor Norman som leste gjennom hele manu­ skriptet og kom med mange forslag til forenklinger og forbedringer. Eilert Struksnes har luket bort mange språklige blomster. De gjenværen­ de er helt ut mine. Ellen Wagle har gjort en strålende jobb ved maskinskriving av manu­ skriptet, alle tre gangene. Til sist, synspunkter som her fremkommer står bare for forfatterens egen regning, og må hverken tillegges Norsk Utenrikspolitisk Institutt eller noen av de ovenfor nevnte personer. Oslo, september 1980 Norsk Utenrikspolitisk Institutt Arne Jon Isachsen 9 1. Innledning En bedring av de materielle vilkår for mennesker i fattige land har vist seg vanskeligere å få til enn de fleste antok for 25—30 år siden. Gradvis er det blitt klart at økonomisk utvikling i u-land er en vanskelig oppgave som det er ulike synspunkter på. I dette innledningskapitlet vil vi først peke på en del forhold som særpreger u-landene og presentere statistisk materiale som belyser forskjel­ ler mellom de ulike grupper av land. Dernest vil skillet mellom økonomisk vekst og økonomisk utvikling kort bli diskutert. I den forbindelse begrunnes valget av en rent økonomisk tilnærmingsmåte til studiet av u-landsøkonomi, fremfor et mer tverrfaglig opplegg. Enkelte særpreg ved u-land Omkring 3/4 av jordens befolkning lever i økonomisk sett underutviklede land. De fleste av disse land er preget av sterk befolkningsvekst og lav inntekt pr. innbygger. Den sterke befolkningsveksten har sammenheng med redusert dødelighetsrate. I siste halvdel av 1970-årene har det imidlertid vært en nedgang i fødselsraten og resultatet for mange u-land er en klar nedgang i befolkningsveksten. I tillegg til at sterk befolkningsvekst har gjort det vanskelig å heve inntekten eller produksjonen pr. innbygger, har lav innenlandsk sparing gjort at investeringene har vært små. Når bare en liten del av produksjonen anvendes til nytt kapitalutstyr, hemmes den økonomiske veksten. Selv om gjennomsnittsinntekten i u-land er lav, er det ikke dermed sagt at alle er fattige. Et særpreg ved u-land er den skjeve inntektsfordelingen. Eksempelvis har de 20 prosent fattigste i Jamaica bare 2,2 prosent av landets inntekt, mens de 20 prosent rikeste har 62 prosent. Ahluwalia & Chenery (1974, s. 39) har antydet at den typiske inntektsfordelingen i u-land ser slik ut: 11 20% Neste Neste Neste 20% Sum rikeste 20% 20% 20% fattigste Andel av inntekt 53% 22% 13% 7% 5% 100% Økonomisk vekst med uendret inntektsfordeling vil i et slikt land hovedsakelig komme de 40 prosent rikeste til gode, som har 3/4 av inntekten. Arbeidsledigheten i u-land er stor. Om det tas hensyn til underbeskjefti- gelse og skjult arbeidsledighet, er en arbeidsledighetsrate på 30 prosent blitt antydet som typisk for u-land (Ghatak 1978, s. 5). Lønninger som er fastlåst på et for høyt nivå, samt uegnet utdannelse, er forhold som ligger bak den lave graden av beskjeftigelse. For de fleste u-land gjelder det at mellom 45 og 90 prosent av verdiskap­ ningen finner sted i jordbruket, og mellom 60 og 95 prosent av befolk­ ningen bor på landet. Tabell 1. Yrkesfordeling i u- og i-land i prosent. Andel av befolkning i 1970 i Jordbruk Industri Tjenesteyting U-land med lav inntekt 75 10 15 I-land 10 38 52 Kilde: World Bank (1979) Tabell 1 viser at mens industriproduksjon og tjenesteyting (eller servicenæ­ ringene) dominerer produksjonen i i-land, er det jordbruket som preger næringsgrunnlaget i u-land. Den økonomiske politikken i mange u-land tok i lang tid alt for lite hensyn til jordbruket. Et voksende problem med matvareforsyning samt en økende forståelse for at industrialisering ikke alltid gir det beste økonomiske resultatet, har gjort at jordbrukssektoren i u-land har fått fornyet oppmerksomhet det siste ti-år (Hiirmi 1979). Med hovedtyngden av befolkningen i jordbruk, foregår mye av produk­ sjonen i u-land for eget forbruk. Salg og kjøp skjer ofte ved byttehandel fremfor ved bruk av penger. For den som vil studere økonomiske forhold i u-land vil et mangelfullt utviklet marked for mange varer og tjenester skape problemer med pålitelig informasjon, og gjøre bruk av tradisjonelle øko­ nomiske resonnementer vanskelig1. For å gi et oversiktsbilde av leveforholdene i u-land sammenlignet med både vestlige i-land og Østblokk-land er tabell 2 laget. Grafisk er den økonomiske veksten pr. innbygger i i-land og u-land fremstilt i figur 1. Vi ser tydelig hvordan avstanden mellom den øverste kurven og de to nederste øker. «Inntektsgapet» mellom rike og fattige land 12