Hirkjølen - dyr og planter Menneskers bruk av skogen på Hirkjølen har satt sitt preg på artssammensetningen. De første ryddingene kom for 4 - 5 000 år siden og ga beite for husdyr. Dyreholdet førte med seg nye arter. Beiting og omfattende hogster til ulike formål har senere favorisert tolerante arter framfor kontinuitetsskogens arter. Illustrasjon: Harriet Ask Kihle. Hirkjølen ligger i Ringebu kommune ved Friisveien mellom Atna i Østerdalen og Ringebu i Gudbrandsdalen. Se nærmere beskrivelse side 52. Forsidefotos: Elg og fjellvåk KS, Soppmygg BØ, Pusledraugmose TP, Fjellfiol og grønnkurle KS, Soppen sinoberkjuke KS, Laven furuskjell PF Bakgrunnsbilde KS, Elektronisk bearbeiding Jon Eivind Vollen 2 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 3 Forord Hirkjølen Knut Solbraa, NISK har initiert disse arbeidene, skrevet de delene - dyr og planter av teksten som ikke har andre forfatternavn og koordinert de Redigert av Knut Solbraa andre manuskriptene med forskjellig grad av påvirkning. Nyere undersøkelser av moser (Prestø & Frisvoll), sopp (Bendiksen) Forfattere og lav (Holien) og av biller (Stokland) og soppmygg (Økland) er Alf Bakke - Seksjon skogøkologi, Norsk institutt for finansiert gjennom Norges forskningsråds program «Skogøkologi skogforskning, 1432 Ås. og flersidig skogbruk». Knut Borg De siste års undersøkelser av karplanter (Braanaas) og av biller - Valle videregående skole, 2851 Lena Egil Bendiksen (Bakke), en fugletaksering (Fremming) og enkelte mindre under- - Norsk institutt for naturforskning, post- søkelser er delvis dekket med tilskudd fra Hirkjølenprosjektet. Alle boks 736 Sentrum, 0105 Oslo manuskripter er gjennomgått av kolleger ved NISK. Rapporten Odd Reidar Fremming - Høgskolen i Hedmark - Evenstad, 2480 er finansiert med tilskudd fra Skogavdelingen, Landbruksdepart- Koppang ementet og med betydelig egeninnsats fra de berørte institusjoner. Arne Frisvoll Skogbrukets Kursinstitutt gir ut rapporten som et ledd i sin infor- - Norsk institutt for naturforskning, Tun- gasletta 2, 7005 Trondheim masjonsvirksomhet omkring Hirkjølenprosjektet. Alle deltagere i Håkon Holien dette delprosjektet takkes for et godt samarbeide. - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, 7004 Trondheim Klaus Høiland - Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1045 Blindern, 0316 Oslo Innhold Tommy Prestø - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, 7004 Innledning..............................................................4 Trondheim Dyr.........................................................................5 Knut Solbraa - Seksjon skogbehandling, Norsk institutt Pattedyr.......................................................................5 for skogforskning, 1432 Ås Fugler...........................................................................5 Jogeir N. Stokland Fugletaksering i fjell-barskog ...................................6 - Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1050 Blindern, 0316 Oslo Hekking i fuglekasser...............................................8 Bjørn Økland Insekter........................................................................9 - Seksjon skogøkologi, Norsk institutt for Billefaunaen i eldre naturskog av gran.....................9 skogforskning, 1432 Ås Biller fra Hirkjølen.................................................13 ISBN 82-7333-097-4 Soppmygg...............................................................14 Planter ........................................................................16 © Skogbrukets Kursinstitutt 1997 2820 Biri Karplanter.................................................................16 Moser.........................................................................19 Fotografer Mork og Heibergs liste...........................................20 Knut Borg (KB) Per Fredriksen (PF) Moser på død ved...................................................23 - Vitenskapsmuseet Mosar i granskog.....................................................31 Tommy Prestø (TP) Lav.............................................................................33 Knut Solbraa ( KS) Bjørn Økland (BØ) Mork og Heibergs liste...........................................34 Lavfloraen i Hirkjølenområdet...............................35 Sats, Layout Vedboende sopper..................................................42 Jon Eivind Vollen Litteratur..............................................................46 Publikasjoner fra Hirkjølen ..................................51 Naturstier i Hirkjølen Forsøksområde...................52 2 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 3 Innledning Hirkjølen forsøksområde i Ringebu, Oppland Dette omfatter personale ved flere institutter under ble etablert tidlig på 1930-tallet. Pro- Universitetene i Oslo og Trondheim, ved Norsk fessor Elias Mork ved Det norske Skog- institutt for naturforskning, Norsk institutt forsøksvesen ledet studier av klima, for skogforskning, Norges landbruks- jordbunnsforhold, vegetasjon, høgskole, Høgskolen i Hedmark, foryngelsesforhold for skogstrær Valle videregående skole og og virkesproduksjon i perioden Bergen lærerhøgskole.Denne 1931-1967. I 1990 gjenopp- boka presenterer lister over ar- tok instituttet, som nå hadde ter som er påvist i og omkring skiftet navn til Norsk institutt forsøksområdet. Målet er å gi en for skogforskning, arbeidet her oppsummering av artsmangfoldet oppe. I samarbeide med diverse sålangt dette er kjent, til glede for institusjoner og organisasjoner, med naturinteresserte, til bruk i under- Landbruksdepartementet, fylkesskog- visning og som en inspirasjon for videre etatene i Oppland og Hedmark, Direktoratet for undersøkelser. Listene inneholder vel 1260 naturforvaltning, Naturvernforbundet, Statskog, artsnavn, 316 dyr og rundt 945 planter. Dette Skogbrukets kursinstitutt, Ringebu kommune og siste tallet omfatter både arter og taksoner av lavere Skogeierforbundet med lokalforeninger i spissen, rang (underarter m.m.). har NISK ledet utbyggingen til et demonstra- Fordi mange forskjellige forfattere har bidratt med sjonsområde for flersidig bruk av fjellskog. stoff, varierer metoder og fremstillingsmåter bety- En utstilling laget i samarbeide med kunstneren delig. Også undersøkelser som ikke er lagt opp etter Harrit Ask Kihle, 35 km med merkede stier og et strengt vitenskapelig mønster, har bidratt med guidetjeneste er ledd i dette arbeidet. Denne virk- interessante observasjoner. Noen av artiklene gir et somheten er fra 1996/97 organisert gjennom en godt grunnlag for å vurdere de vernetiltakene som prosjektgruppe med ledelse fra NISK og med del- er satt i verk som ledd i NISKs flerbruksplan for tagelse av Skogbrukets Kursinstitutt og Statskog. området (Solbraa & Grønvold 1992). Artsantallet I tillegg har en rekke institusjoner og enkelt- vil kunne øke betydelig ved fortsatte undersøkelser, personer foretatt undersøkelser på Hirkjølen. og det arbeides med å få til slik fortsettelse. Vestre del av Hirkjølen forsøksområde med Skjerdingfjell og Storkletten i bakgrunnen (KS). 4 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 5 Dyr Denne delen inneholder observasjoner av patte- Fugler dyr og fugler, en fugletaksering, en under- I tillegg til systematiske takseringer er det gjort søkelse over hekking i fuglekasser, to registreringer tilfeldige observasjoner av fugler i området gjennom av biller og en registrering av soppmygg. Det er flere år. Tabell 1 viser 69 arter som er sett innenfor listeført 18 arter av pattedyr, 69 fuglearter, 167 og nær forsøksområdet. Fordi det er små sjanser billearter og 62 arter av soppmygg. I den norske for feiltolkning, er det bare benyttet norske navn rødlisten over truete arter er ulv ført opp som truet på dyr og fugler. og jerv, bjørn, trane, svartspett og kongeørn som sårbare arter. Dvergspett er tatt med som utilstrek- Tabell 1. Fuglearter observert i og ved Hirkjølenområdet. kelig kjent for sikker plassering (Direktoratet for Bokfink Heipiplerke Rødstrupe naturforvaltning 1992). Det er ikke påvist noen Bjørkefink Jernspurv Rødvingetrost Blåmeis Kjøttmeis Skjære rødlistearter blant insektene. De systematiske un- Blåstrupe Kongeørn Stær dersøkelsene var til dels kortvarige og har bare av- Dompapp Konglebit Skogsnipe dekket en del av det totale artsmangfoldet. Mange Duetrost Kråke Steinskvett Dvergfalk Kvinand Storfugl grupper av virvelløse dyr faller dessuten utenom Dvergspett Laksand Strandsnipe biller og soppmygg som er artsbestemt. Enkeltbekkasin Lavskrike Svartmeis Fjellvåk Linerle Svart-hvit Flaggspett Lirype Fluesnapper Pattedyr Fuglekonge Løvmeis Svartspett Furukorsnebb Låvesvale Svarttrost Alle våre fire hjortedyr finnes på eller i nærheten Gjøk Løvsanger sp. Svømmesnipe av Hirkjølen. Elg og rådyr har fast tilhold innen- Glutsnipe Måltrost Såerle for forsøksområdet, rein er vanlig i nærområdet Grankorsnebb Nøtteskrike Taksvale Granmeis Orrfugl Toppmeis og kan ofte sees innenfor, mens hjort bare er sett Grå fluesnapper Perleugle Trane som streifdyr (Skarseter, 1992). Alle de fire store Grønnsisik Ravn Trekryper rovdyrene finnes også tidvis innen området, og det Gråtrost Ringdue Trepiplerke er funnet spor og sportegn både etter jerv (diverse Gråsisik Ringtrost Tretåspett Haukugle Rugde Tårnfalk obs.), bjørn (Brennkletten, 1996 m.m.), ulv (Stor- Heilo Rødstjert Tårnsvale fjellet, 1989) og gaupe (Nørstkletten, 1994 m.m.). Bjørn og gaupe er de mest vanlige innen forsøks- området. Av andre rovdyr er påvist rødrev, grevling, mår, mink, røyskatt og snømus. Større gnagere er representert med bever (Stor-Hira, Lille-Hira, Holbekken, Helakbekken), hare og ekorn. Det er ikke foretatt registreringer av smågnagere utenom lemen, eller av flaggermus. Små flokker av reinsdyr streifer omkring innen området (KS) Svartspetten hakker ut stokkmaur i gamle grantrær (KS) 4 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 5 Fugletaksering i fjell-barskog om morgenen, for å få flest mulig syngende hanner. Dette ville lette avgrensninger av territoriene. I Av Odd Reidar Fremming juni var sangen mest intensiv fra 02 30 - 04 00, noe som viste seg å være vel brutalt i forhold til vanlig Innledning søvnrytme. Oppstillingen nedenfor viser de valgte Fugletakseringen i fjell-barskog på Hirkjølen kompromissløsningene. ble foretatt våren 1991. Arbeidet ble organisert Prøvefeltet ble taksert med karteringsmetoden og ledet av forfatteren ut fra tidligere erfaring med etter BIN- fåglar (Statens naturvårdsverk 1978). prøvefelt-takseringsmetoden for revirmarkerende Under takseringene ble fugl som sang, varslet eller fuglearter. Takseringen ble gjennomført i samar- bare ble sett kartfestet med nøyaktighet på ca 30 m. beide med Elverum lokallag av Norsk ornitologisk Det ble benyttet et eget rutenett innenfor hver 100 forening med entusiastisk deltagelse av Trond Berg, x 100 m rute. Takseringshastighet var vanlighvis Per Lian, Finn Rønning og Trond Voldmo, som ca 1 km/time med en takseringsavstand på opptil takkes for god innsats i skogen. 100 m. Det ble i alt gjennomført 7 takseringer til Takstfelt følgende tider: For å dekke hovedtypene av skog, ble et takst- • 20. april kl 07 20 -12 20 snødekking 80%, felt lagt mellom 750 og 850 m over havet i østlia dybde 0-50 cm på Skjerdingfjellmassivet fra nær Hira sør-øst for • 01. juni kl 06 00-13 30 og 07 00 - 14 45 snø- Rundhaugen og nordover mot Skardsæterlia. Fel- bart, bjørk i musørestadiet, blåbær i knopp- tet dekket totalt 1 km2 med maksimal utstrekning skyting på 1,6 x 0,7 km. Det inneholder eldre furuskog til • 02. juni kl 05 20 - 13 45 og kl 07 00 -14 30 dels på grunnlendt mark (skrapskog), eldre gran- • 15. juni kl 04 00 - 06 40 hele feltet dekket dominert skog og 40-årig ungskog med bjørk og med 4 taksatorer samtidig gran som dominerende treslag. Denne ungskogen • 16. juni kl 04 00 - 07 05 som ovenfor, bjørk i var kommet opp ved planting etter stripehogster rotteørestadiet, blåbær i museørestadiet. og var i hovedsak 3-6 m høy. En yngre foryngelse med høyde på ca 1 m inngikk i området, sammen Resultater og diskusjon med et felt med berg i dagen og med lite vegetasjon. Antall takseringer bør gi et tilstrekkelig godt Arealfordelingen var: datagrunnlag. Lav sangaktivitet under de første • eldre glissen furuskog: 0,20 km2 periodene har imidlertid gitt tolkningsproblemer • eldre grandominert skog: 0,50 km2 fordi det i mange tilfeller ikke var mulig å få med • ungskog, 3-6 m, bjørk og gran: 0,15 km2 samtlige revirhevdende hanner. Dette gjelder • yngre skog og berg uten vegetasjon: 0,15 km2 særlig de stasjonære artene. Den uvanlig sene og kalde våren gjorde at det eneste sangoptimum vi Feltet ble inndelt i 100x100 m ruter med plast- traff var løvsangerens i juni. Påfallende sparsom bånd og merket med punktets kode i hvert hjørne. sang fra troster, finker, meiser og andre sangere Hver 50 m ble også merket med plastbånd og tak- gjør at man kan ha mistanke om at deler av den seringsløypa ble merket med papirbånd for hver fuglefaunaen som til vanlig finnes innen området 10-20 m. Løypa fulgte høydekotene. ikke hekket dette året. Sparsom sang førte også til at inndelingen i territorier på artskartene ofte var Metode og materiale usikker. Planen var å taksere under de gunstigste fe- nologiske miljøstadiene utover våren i følgende tidsrom: • meiser og andre standfugler i slutten av mars. Under oppmerking av området den 25. og 26. mars var det imidlertid minimal sangvirk somhet, og takseringen ble utsatt • troster, bokfink og andre tidlige trekkfugler un- der siste del av snøsmeltingen i overgangen april/mai. Takseringen den 20. april foregikk ved temperaturer på ÷7-0°C, og ingen trekk- fugl ble sett • insektspisere rett etter løvsprett midt i mai. Løvsprett kom i første delen av juni, og det oppsto da tidsmessige kollisjoner med annen virk- somhet. Planen var videre å taksere på de mest markeringsaktive deler av døgnet, det vil si tidlig Tretåspett hekker i den vernede gamle granskogen (KS). Tretåspett hekker i den vernede gamle granskogen (KS). 6 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 7 Tettheter og artstall Artsantallet synker fra 18 hekkearter + 4 Tetthetene øker fra ca. 80 par/km2 i gammel streifende arter i gammel granskog via 17 + 2 arter granskog, via ca 100 par i åpen, gammel furuskog i gammel furuskog og til bare 10 hekkende arter og til 130 par i ung blandingsskog av bjørk og gran i ung blandingsskog. Den begrensende bredden (Tabell 2). Tidligere takster i Atnas nedbørfelt ga på stripene med ung skog kan her ha betydning, tettheter på 140 par i eldre granskog, 520-740 m fordi artsantallet gjerne øker med takseringsarealet. over havet i nedre Atndalens syd-vesthelling og Forskjellig arealandel kan også ha medvirket til for- 80 territorier i lyngfuruskog, 850 m over havet skjellene mellom gran- og furuskog. Den artsfattige, øst for Atnbrua (Sonerud 1982). Sonerud referer men individrike ungskogen skiller seg markert ut at andre undersøkelser viste 120 par/km2 i eldre, fra de to gammelskogene. høyereliggende granskog ved Sjåvann i Telemark Økologiske fuglegrupper (laug) og 90-120 par fra Vassfaret. Fugl kan deles inn etter som om de er stasjonære eller trekker og etter næringsvalg (insektetere, frøetere, alte- Tabell 2. Territoriehevdende og streifende fugl i gammel tere og rovfugl). Med slik inndeling viser Tabell 2 bety- grandominert skog, i åpen furuskog delvis med mye berg i dagen delige forskjeller mellom de undersøkte skogtypene. og i blandet ungskog. Hullrugere er markert med en stjerne. • Stasjonære insektetere, dominert av meiser, dan- Antall territorier er angitt for territoriehevdende fugler i antall pr 0,5 km2 i gran-, 0,2 km2 i furu- og 0,15 km2 i ungskog. ner nesten1/3 av territoriene i gammel granskog og 1/5 i gammel furuskog, men er sjeldne i ung- Granskog Furuskog Ungskog Stasjonære-trekkende insektspisere skogen. Fuglekonge 6 Fuglekonge 1 Fuglekonge 1 • Også stasjonære frøetere og større arter er van- Granmeis* 3 Toppmeis* 1 ligere i gammel granskog enn i gammel furuskog Svartmeis* 1 Svartmeis* 1 med 22 mot 10% av territoriene. Ingen av disse Trekryper* 1 Kjøttmeis* 1 Stasjonære-streifende frø- og knoppetere ble registrert i ungskogen. Dompapp 3 Korsnebb sp. • Trekkende frø- og insektetere som troster og fin- Grønnsisik 1 Grønnsisik 1 ker er også vanligst i gammel granskog med 39% Korsnebb sp. av territoriene, men de er omtrent like vanlige i Stasjonære spetter og skogsfugl Svartspett* 1 Flaggspett* 1 gammel furuskog som i ungskogen. Tretåspett* 1 Storfugl • Trekkende insektetere som fluesnappere og Storfugl sangere er derimot uvanlige i gammel granskog Altetere og predatorer med bare 5% av territoriene. Disse sent ankomne Lavskrike 2 Kråke trekkfuglene er dominerende i den lysåpne, Ravn gamle furuskogen med 44% av territoriene og Fjellvåk er svært dominerende i ungskogen med 68%. Trekkende frø- og insektetere Bokfink 6 Bokfink 1 Bjørkefink 1 Trekkende kontra stasjonære arter og forekomst av Bjørkefink 2 Bjørkefink 3 Rødvingetrost 2 hullrugere Rødstrupe 4,5 Rødvingetrost 1 Rødstrupe 1,5 Måltrost 2+ Duetrost 0,5 Trekkende arter har optimum i ungskogen med Rødvingetrost 1 over 90% av territoriene (Tabell 2). I furuskogen Trekkende insektetere har trekkende arter 70% av territoriene. Artsan- Rødstjert*1 Rødstjert* 2 Løvsanger sp.11 tallet innen gruppen er derimot høyest i furuskogen Svart-hvit Løvsanger sp. 1 Grå fluesn.* 0,5 fluesnapper* Svart-hvit Jernspurv 1 med 10 arter mot 7 både i den eldre granskogen fluesnapper* 2 Trepiplerke 1 og i ungskogen. Stasjonære arter mangler nesten Grå fluesnapper* 1 helt i ungskogen, men når sitt optimum i gammel Trepiplerke 2 Heipiplerke 1 granskog med 14 arter, inkludert streiffugl, og 50% Diverse av territoriene (Tabell 3). Også absolutte tettheter Ringdue 1 Gluttsnipe Enkeltbekkasin1-2 er størst i gammel granskog med 40 territorier/km2 Skogsnipe 1 Ringdue 1 av stasjonære arter mot 30 territorier i gammel fu- Tabell 3. Fordeling av stasjonære og hullrugende fuglearter på forskjellige skogtyper. Venstre del for hver gruppe viser antall arter innen de forskjellige kategoriene og hvor stor prosentandel av det samlede artsantallet som er enten stasjonære eller hullrugende. Den høyre delen viser beregnet tetthet av territorier pr km2 og hvor stor prosentandel av det samlede territorieantallet som finnes innen gruppen. Skogtype --------- Stasjonære arter --------- --------- Hullrugende arter --------- Antall % av Tett- % av Antall % av Tett- % av arter arter het terr. arter arter het terr. Granskog 12 55 40 50 7 32 18 24 Furuskog 8 42 30 29 7 37 45 44 Ungskog 1 10 7 5 1 10 6 5 6 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 7 Kassenr 1994 1995 1996 ruskog og bare 7 i ungskogen. Hullrugere er uvan- 1 - - - lige i ungskogen, men vanlige i gammel gran- og 2 - - - furuskog. Furuskogen inneholdt langt de fleste med 3 1 1 1 45 territorier/km2 mot snaut halvparten i granskog 4 - - - (Tabell 3). Det var flere hule og tørre trær i den 5 - - 1 6 - - - undersøkte furuskogen enn det kanskje er vanlig 7 - - 2 i slik skog. 8 - - - 9 1 1 1 10 - - - Hekking i fuglekasser 11 - 2 1 12 3 - 1 Av Knut Borg 13 1 - 1 14 - 1 - Som hytteeier på Hirkjølen har forfatteren hatt 15 - - 1 fuglekasser i området gjennom en del år. Etter en 16 1 - - oppbyggingsperiode uten systematisk registrering 17 2 1 3 av hekking, var antallet kommet opp i 38 våren 18 - - - 1994. Dette er senere økt (se Tabell 5), og det 19 - - 1 20 - 1 - gjøres systematiske notater over hekkingen. Kas- 21 3 1 1 sene har inngangshull med varierende diameter i 22 1 3 - intervallet 30-35 mm. De henges opp 1-2 m over 23 - 1 1 bakken i skog dominert av bjørk på begge sider av 24 - 1 1 25 - - - Hira med sidebekker, mellom veien til Skjerdingen 26 - - - og den gamle fløtningsdammen øst for Heden. Av- 27 1 1 - standen mellom kassene varierer, men eksempler 28 2 - 1 på hekking i kasser med svært liten avstand (20 m) 29 - - 2 tyder på små revirkrav der det ellers er gode hek- 30 4 1 1 31 - - - kemuligheter. Tabell 4 viser bruken av kassene fra 32 1 - - 1994 gjennom 3 år. 33 - - - 34 - - 1 Tabell 4. Bruk av de 38 kassene som har vært fulgt over tre 35 - 2 3 år. (1=svart-hvit fluesnapper, 2=rødstjert, 3=kjøttmeis og 36 - 2 - 4=blåmeis.). 37 - 3 3 38 3 1 2 Tabell 5 viser totalt antall tilgjengelige kasser hvert år og hvordan bruken fordeler seg på disse. Tabell 5. Antall kasser og antall reir pr art i årene 1994, 1995 og 1996. 1 = svart-hvit fluesnapper, 2 = rødstjert, 3 = kjøttmeis og 4 = blåmeis. År Antall kasser 1 2 3 4 Sum reir 1994 38 7 2 3 1 13 1995 44 15 3 2 - 20 1996 66 22 3 9 - 34 Antall egg varierte mellom 5 og 7 for både svart-hvit fluesnapper og rødstjert, kjøttmeis hadde mellom 8 og 12 , mens blåmeisen hadde 10 egg. Sommeren 1996 la 4 kjøttmeiser ett nytt kull, med egglegging i midten av juli, i kasser som ikke var brukt tidligere dette året. Det var her 3-6 egg, og 2 av kassene ble forlatt før klekking. Tallene viser liten sammenheng mellom bruk av kasser ett år og bruken året etter (Tabell 4). Sær- lig svart-hvit fluesnapper har økt i antall etterhvert som det er satt opp flere kasser (Tabell 5). I 1996 ble det ikke registrert svart-hvit fluesnapper i kasser Beveren kan forstyrre kasserugerne (KB). 8 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 9 der rødstjert eller kjøttmeis hadde startet hekking. Innledning Dette viser liten konkurranse om kassene selv om Fjellskogen utgjør rundt 20% av Norges pro- over halvparten var i bruk dette året. Andelen av duktive skogareal. Tekniske vanskeligheter med kasser i bruk har økt fra 34, via 45 til 52%, sam- driften og til dels også dårlig virkeskvalitet gjør at tidig som antall kasser er økt med 74% gjennom mye av fjellskogen ikke blir høstet. Gamle trær dør perioden. Dette kan tolkes slik at bestandstettheten og brytes ned på stedet. Skogen har derfor mye dødt for svart-hvit fluesnapper tidligere var regulert av trevirke og rikelig med næring for de insektartene tilgangen på hekkeplasser i dette området. Arten som er avhengige av denne ressurs. har raskt reagert på et større antall kasser med økt I Hirkjølen forsøksområde er et eldre granbestand hekketetthet. Utviklingen videre vil vise om dette i østlia vernet. I dette området ble det i løpet av en også gjelder kjøttmeis, mens rødstjert i liten grad to-årsperiode samlet inn biller ved hjelp av forskjel- har utnyttet økte hekkemuligheter. Dette kan lige felletyper. Formålet var å studere sammenset- delvis skyldes at denne arten foretrekker andre ningen av billefaunaen, særlig den delen som har biotoper enn bjørkeskog i fuktige omgivelser. tilknytning til dødt trevirke. Undersøkelsene er et ledd i NISK’s kartlegging av insektfaunaen i skog av forskjellig alder og i skog som har gjennomgått forskjellig behandling. Materiale og metoder Skogen ligger i østlia av Skjerdingfjell og strek- ker seg fra 800 m over havet til skoggrensen på 925 m. Det er en eldre blåbær-småbregne-granskog med innslag av bjørk. Den har rikelig med vindfall og døde trær. Bestandet er nærmere beskrevet av Sol- braa & Grønvold (1992). Det har ikke vært drevet nevneverdig hogst de siste 75 årene. Registreringen av insekter foregikk i 1992 og 1993 med tre typer av insektfeller: Vindusfeller for å fange flygende biller Fellene er laget av to stykker gjennomsiktig hardplast (21x28 cm) som er plassert vertikalt i kryss over en trakt. Under trakten er festet en flaske med konserveringsveske (etylenglykol, etanol og såpe). Ikke alle «hullrugere» bruker fuglekasser. Denne grå fluesnapperen har funnet et hulrom i en gammel furu (KB). Insekter Billefaunaen i eldre naturskog av gran Av Alf Bakke Billefaunaen i eldre fjell-skog av gran er under Vindusfelle for flygende insekter (AB). søkt ved hjelp av vindusfeller, Malaisefeller og ved å pakke inn stammeseksjoner for å samle opp Stammefeller for å fange biller som klekkes fra liggende biller som har utviklet seg i barken og veden (stam- stammer mefeller). Tilsammen ble det fanget 1765 individer Stammeseksjoner, 75 cm lange, ble dekket av fordelt på 142 arter (Tabell 7). Faunasammens- plastrør (PVC). Endeflatene av røret ble lukket etningen har mer til felles med den i Nord-Norge med svart tøy. To steder på rørets underside og ett sted på oversiden ble det boret huller (3 cm). Fra enn den i lavlandet på Østlandet. 8 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 9 hullet ledet en plastslange til en oppsamlingsflaske som inneholdt konserveringsveske. Stammene var Fellene ble tømt tre ganger i løpet av sesongen. 20-25 cm i diameter og i ulike grader av nedbryting. Deler av materialet, Staphylinidae og en del andre Hvert år ble det kledd inn 9 løpemeter med gran mindre familier fra 1992, er bestemt av Arne Fjeld- som tilsvarer ca 6 m2 overflate, og 6 løpemeter med berg og tilsvarende materiale fra 1993 av Anders bjørk som tilsvarer ca 4 m2 overflate. Vik. De latinske navnene følger listen til Silferberg (1992). Resultater og vurderinger Forskjellige felletyper Det ble fanget 142 arter av biller, tilsammen 1765 individer (Tabell 7). Av disse ble 832 tatt i vindusfellene, 736 i stammefellene og 188 i Malaisefellene. Individantallet i fellene var lavt for mange arter. Bare 23 arter hadde mer enn 10 individer og 82 mer enn ett individ. Vindusfellene alene fanget 70 arter. Dette er 49% av alle artene. Av de 64 artene i stammefellene kom 43% fra gran, 31% fra bjørk, mens 26% klekket både fra gran og bjørk. Bare 6 arter var i alle tre felletypene. I stammefellene kom det 26 arter (18%) som ikke Stammefelle for insekter som klekkes i ved (AB). ble tatt i noen av de andre fellene. Stamme- og vindusfellene hadde flest arter felles (29). Fig. 1 Malaisefeller for å fange flygende insekter som søker viser hvordan en del av artene fordeler seg på de oppover når de møter en barriere (Townes 1962) ulike felletypene. Fangstene ble samlet i en flaske ved toppen av den teltlignende fellen og konservert i 70% etanol. Malaisefelle for flygende insekter som søker oppover (AB). Fellene ble plassert gruppevis i forskjellige høy- delag mellom 800 og 875 m over havet. Tabell 6 Fig. 1. Fordeling av billearter på forskjellige felletyper. Tall i sirkel viser felleoppsett og fangstperioder. viser antall arter i hver felletype. De andre tallene viser hvor mange arter som var felles for to eller tre feller og hvor mange som bare Tabell 6. Felleoppsett og fangstperioder ble fanget i en type. 1992 1993 Antall vindusfeller 18 25 Av de 142 artene som ble fanget er 66 (46%) Antall felledager 1476 1625 beskrevet som eksklusivt vedlevende (Stokland & Antall stammefeller 20 20 Ehnström 1992), de er avhengige av vedsubstrat Antall felledager 1640 1300 Antall Malaisefeller 1 2 eller vedsopp i minst ett utviklingsstadium. Ingen Antall felledager 82 130 av artene er ført opp på rødlisten (Direktoratet for Fangstperiode 25.05 -15.08 08.06 -12.08 naturforvaltning 1992). 10 HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER HIRKJØLEN – DYR OG PLANTER 11