Høgskolen i Bodø Et alternativt medikamentfritt treningsprogram for elever med ADHD. Metode utviklet ved Dore-senteret i London. Marita Andreassen og Randi Pettersen Mastergraden i spesialpedagogikk Profesjonsskolen Institutt for lærerutdanning og kulturfag Masteroppgave nr. 7/2009 ISBN: 978-82-7314-599-4 ISSN, ny serie: 1890-4998 40 stp Sammendrag Denne studien presenterer en ny alternativ, medikamentfri metode som skal hjelpe elever som har diagnosen ADHD. Metoden blir gjennom vår forskning for første gang prøvd ut på en norsk elev med denne diagnosen. Behandlingsprogrammets metode blir i forskingsmiljøer betegnet som dysplexi/dyspraxi/attention defieit-treatment (DDAT). Wynford Dore er den som er drivkraften bak DDAT. Han har engasjert forskere, leger, fysioterapeuter og ny teknologi for å komme frem til en nevrologisk registrering og behandlingsform. Dette førte til en metode som ved hjelp av fysisk trening blir sett på som et alternativ til medisinering av blant annet ADHD symptomer. Wynford Dore har etablert flere senter i blant annet England, Australia, USA og Asia under navnet Dore centre. Det er ennå ikke opprettet noen senter i Skandinavia. Wynford Dore har også skrevet boken Bekjemp Lærevansker, som var den som først gjorde oss oppmerksomme på denne alternative metoden. Grunnlaget for vår interesse var de elevene som sliter med ADHD og lærevansker, men som ikke gjør seg nytte av medisinering og spesielt tilrettelagt tilbud i norsk skole. Bakgrunnen for forskningen var også i stor grad å øke kunnskapen vår om hvordan tilpasset opplæring og spesialundervisning foregår i dagens skole. Vi var også opptatt av relasjonen mellom elev og lærer, samarbeid mellom skole og hjem, og de pedagogiske forskjellene mellom storskolen og den Alternative skolen. For å gjennomføre forskningen vår har vi valgt case-designet som en ramme om de metodene vi har brukt. Holistisk singel-case med hovedvekt på et kvalitativt perspektiv med åpne intervju. Intervjuene som er inspirert av livshistorieintervju, observasjoner og dokumentanalyse er redskaper som har gitt oss svar på våre forskningsspørsmål. Resultatet av vår forskning viser: • Tilpasset opplæring og spesialundervisning i skolen kan forbedres. • Gode relasjoner mellom lærer og elev kan oppnås med enkle læringsstrategier. • T samarbeidet mellom skole og hjem bør foreldreperspektivet tas mer hensyn til. • DDAT mener vi er et meget godt alternativ til medisinering av elever med ADHD. Abstract This study presents a new alternative with a drug free approach to help students that has been diagnosed with ADHD. Tt is the first time that this method has been trailed on a Norwegian student with this diagnose. The treatment program is called dysplexi/dyspraxi/attention deficit-treatment (DDAT). Wynford Dore is the one that first started DDAT program. In his program there are researchers, doctors, physiotherapists and new technology to registrate neurological data and treatment. Physical training is an alternative treatment instead of drugs for people with ADHD. Wynford Dore have several clinics around the world located in England, Australia, USA and Asia, which is called "Dore Center". There is no cJinic in Scandinavia as yet. Wynford Dore has written a book called "Concur Learning Difficulties", which led us to this alternative method for helping ADHD sufTerers. The reason for our special interest for this thesis are all those students that are struggling with ADHD and learning difficulties, which do not get the advantage by using drugs or get offcred a special education in Norwegian schools. Another reason for our research was to increase our knowledge on how to adapt teaching and special education in today's schools. We were also focusing on; the relation between student and teacher, collaboration between school and home, and the pedagogieal differences between a big school and the alternative school. In our research wc decided to use a case study as a frame work for our methods; holistic single case with emphasis on a perspective with an open interview. These interviews are inspired by a life story, observation and document analysis. These are some of the tools that have given us answers to our questions in our research. Results from our research: • Adapted teaching and special education in today's sehools can be improved. • Good relation between student and teacher can be achieved with a simple teaching technique. • In collaboration between school and home the parent' s point of view should be considered better. • We think DDAT is a very good alternative for student with ADHD. Forord Vi vil takke "Per" som gikk med på å prøve Dore- metoden og har stilt opp til både intervju og observasjoner. For oss har du utstrålt et fargerikt mangfold og satt dine spor i vårt minne som har ført til inspirasjon, lærelyst og omtanke. Spesielt har vi lært mye om de negative opplevelsene ved bruk av ADHD medisin. I dag har du et forbløffende livsmot som er en inspirasjonskilde av de sjeldne. Pers mor vil vi også takke spesielt for all støtte og jobb hun har gjort i forhold til reiser, og tilbakemeldinger til oss om Pers trening og utprøving av Dore- metoden. Vi vil også takke henne og hennes mann for den gjestfrihet som de har vist oss ved å la oss få være gjester i deres hjem. Takker også for lånet av hytten mens vi foretok observasjoner og intervju. Vi er også spesielt glad for den kontakten vi har med mor, og de tilbakemeldingene vi fortsatt får om Pers utvikling. Til slutt vil vi takke vår veileder Jarle Sjøvoll for god veiledning underveis i studiet. Ikke minst vil vi takke han for oppmuntrende tilbakemeldinger som har motivert oss til å fortsette når vi har følt arbeidspresset som til dels overveldende. Begge er vi i 100 % stilling samtidig som vi har gjennomført dette studiet. Vi er nå begge stolte over å ha kommet i mål med Masteroppgaven. Innholdsfortegnelse: Kapittel l: INNLEDNING ...................................................................................................... 7 1.1 Bakgrunn for valg av tema ............................................................................................... 7 1.2 Formål .............................................................................................................................. 9 1.3 Avgrensning og problemstilling ..................................................................................... 10 Kapittel 2: TEORIEN BAK ADHD ............................•••.................................•••................... 13 2.1 Utredning og behandling av elever med ADHD ved Pedagogisk Psykologisk Tjeneste(PPT) og Barne- Ungdomspsykiatriske (BUP) ...................................................... 14 2.2 Kritikk mot medisinering ............................................................................................... 16 2.3 Komorbiditet ved ADHD ............................................................................................... 17 Kapittel 3: PEDAGOGISKE HJELPETILTAK I DEN ALTERNATIVE SKOLEN. .... 21 3.1 Alternative skoler og deres organisasjon ....................................................................... 23 Kapittel 4: DORE-SENTERET I LONDON .............•••.................................•••................... 27 4.1 Historien bak Dore-senterets opprinnelse ...................................................................... 27 4.2 De praktiske resultatene av å gjennomføre programmet.. .............................................. 29 4.3 Wynford Dores opplevelse av mottagelsen programmet får i det eksisterende miljøet rundt lærevansker ................................................................................................................. 30 Kapittel 5: FORSKNING GJORT PÅ DORE-SENTERET SIN METODE ................... 33 5.1 Analyse av DVD fra Dore .............................................................................................. 34 5.1.1 De første endringer lærerne observerte hos elevene ............................................... 35 5.1.2 Det foreldrene først registrerer av forandringer hos barnet .................................... 35 5.2 Veien videre for Dore-senterene .................................................................................... 36 5.3 Kritikk av Dore-programmet DDAT ............................................................................. 37 Kapittel 6: DESIGN OG METODER ........................•••.................................•••................... 41 6.1 Case-design .................................................................................................................... 41 6.2 Hermeneutiske og fenomenologiske perspektiv ............................................................ 43 6.3 Valg av informanter ....................................................................................................... 45 6.4 Kvalitativt versus kvantitativt metode ........................................................................... 46 6.5 Intervju ........................................................................................................................... 48 6.6 Observasjon .................................................................................................................... 50 6.7 Analysering av data ........................................................................................................ 51 6.8 Etikk, validitet og reliabilitet... ....................................................................................... 51 6.8.1 Etikk ............................................................................................................................ 51 6.8.2 Validitet ....................................................................................................................... 52 6.8.3 Reliabilitet ................................................................................................................... 54 Kapittel 7: GJENNOMFØRING AV STUDIENE HVA KAN CASENE FORTELLE .. 57 7.1 Mor forteller om utviklingsforløpet hos Per. ................................................................. 57 7.2 Per forteller. .................................................................................................................... 64 7.3 Intervju/undersøkelse av lærerne ved elevens skole ...................................................... 70 Kapittel 8: ANALYSERING AV FUNN .............................................................................. 77 8.1 De første årene til Per. .................................................................................................... 77 8.2 Årene på barnetrinnet ..................................................................................................... 79 8.3 Mellomtrinnet. ................................................................................................................ 85 8.4 Ungdomstrinnet .............................................................................................................. 93 8.5 Dore-senteret .................................................................................................................. 96 Kapittel 9: ()PPSUMMERING ........................................................................................... 101 9.1 Refleksjon på egen forskning ....................................................................................... 102 9.2 Avslutning .................................................................................................................... 103 10 LITTERATURLISTE: ................................................................................................... 105 Vedlegg I: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Vedlegg 2: Meldeskjema for forsknings- studentprosjekt som medfører meldeplikt eller konsesjonsplikt. Vedlegg 3: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AlS Tilråding av behandling av personopplysninger. Vedlegg 4: Søknad om lov til å intervjue en av lærerne til Per. Vedlegg 5: Intervjuguide til mor. Vedlegg 6: Intervjuguide til Per. Kapittel 1: Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema ADHD (Attention Defieit-Hyperaetivity Disorder) er preget av svært urolig adferd, impulsivitet og store konsentrasjonsvansker. Hvilke symptomer som er mest fremtredende varierer fra person til person og med alder. Felles er imidlertid det at AD HD kan gi store vansker i hjemmet og i forhold til skolegang eller arbeidsliv. (Apotek 1,20(7) Det er gjort mye forskning på ADHD, og siden midten av 1990-årene har hjerneforskning med bildediagnostikk gjort at man nå vet at ved ADHD er visse regioner av hjernen forbundet med mindre hjernevolum, lavere opptak/omsetning av kjemiske substanser (bl.a. glukose) og annerledes blodgjennomstrømning. (Aanonsen, 2000,s.45) Diagnosen ADHD er ikke ideell, den er heller et utgangspunkt for å kunne forstå de vanskene elever med denne diagnosen har. Hvordan de skal behandles, utredes og hvilket pedagogisk hjelpetiltak som skal settes inn er individuelt. Foreldrene og etter hvert eleven selv er med på å bestemme hvilken behandlingsform som foretrekkes. Det som har vakt vår interesse er at noen av disse elevene ikke klarer seg i dagens samfunn, uansett hvilket tilgjengelig alternativ de benytter seg av. En del av disse elevene blir i dag tatt ut av primærskolen og benytter seg av et tilbud i den alternative skolen. Noen klarer seg bra etter oppholdet ved disse skolene, men det er fremdeles de som også her faller utenom både i denne typen skole og i samfunnet. Dore-senteret i England har et spesielt alternativt behandlingstilbud i form av et treningsprogram, som er fritt for medikamentell behandling. Teorien bak metoden ved Dore senteret er at elever med ADHD og andre lærevansker har en forsinket utvikling i det området i hjernen som kalles lillehjernen. Treningsprogrammet tar sikte på å normalisere lillehjernens funksjon. Professor Rod Nieolson ved Sheffield University har tilbrakt mange år med forskning på lillehjernen. Han gjorde et virkelig imponerende vitenskapelig arbeid der han viste 7 sammenknytning mellom lillehjernen, innarbeidede evner og kognitiv oppfattelse. T en samtale med Wynford Dore sa han at alt som er aven repetere nde art, kan komme til å gi forandringer i lillehjernen. Denne lille kimen til en ide var det som dannet grunnlaget for mye av den videre forskningsstrategien som ble benyttet i utvikling av utredningen og behandlingen ved Dore-senteret. (Dore, 2007, s.76) Denne forskningen endte opp i nevrologiske måleapparater og dataanalyser som avslørte at mangler i lillehjernens ut vikling, kan skrive seg fra problemer med deler av balanse-mekanismen i det indre øret. Det ble også oppdaget at lillehjernen ikke hadde utviklet seg i samme takt, som andre deler av hjernen og kroppen for øvrig. De som var påvirket av dette var ofte svært intelligente, men gjorde det dårlig med skolearbeidet. De var ofte utslitt når dagen var over. Alle dagens gjøremål, føltes ofte for dem som å jogge i "sirup". For å utbedre disse manglene i lillehjernens utvikling ble det forsket frem til et treningsprogram som blir spesielt tilpasset den enkelte, og har en varighet på et til et og et halvt år med to treningsøkter pr. dag. Metoden har navnet dysplexi/dyspraxi/attention defieit-treatment (DDAT) i forskningsmiljøer. T Norge er dette tilbudet ikke presentert for elever med ADHD. Dette programmet som består av et individualisert opplegg og som går ut på å utbedre effekten av lillehjernens effektivitet opp mot storhjernens tankeprosesser og språk, er lite kjent i vårt land. Vår interesse for dette senterets metode kom da vi leste boka Bekjemp lærevansker av Wynford Dore. Vi gjorde undersøkelser for å finne elever i Norge som hadde prøvd metoden, men det gav ingen resultater. Mens vi jobbet med dette kom vi i kontakt med en familie på Østlandet som hadde en sØnn med diagnosen ADHD og til dels store lærevansker. Han hadde ikke ønsket effekt av sentralstimulerende medisin, derfor ble denne familien interessert i det vi fortalte om Dore senterets metoder. Etter å ha lest boka meldte de fra til oss at de ønsket å prøve dette treningsprogrammet. Vi var sammen med dem da de søkte eleven inn til utredning ved et av Dore-senterne i London. En av oss reiste til London sammen med elev og foreldre, og fikk være med på de første undersøkelsene og utredningen av eleven. 8 1.2 Formål Vår motivasjon for å gjøre denne undersøkelsen, er vår erfaring med elever med ADHD som ikke klarer seg etter endt ungdomsskole, og får alvorlige atferdvansker som kommer til utrykk i antisosiale handlinger av forskjellig slag. Vi har ofte diskutert om tiltak settes inn for sent hos disse elevene, og hvilken internasjonal kunnskap som fins om dette tema. Slik vi ser det er problemene lærerne står overfor i dagens skole, både av individuelle og miljømessige forhold. Kan vi for eksempel bruke den kunnskapen de alternative skolene har, til en forbedring av storskolene? Det materialet vi har klart å samle inn håper vi kan brukes til å sette fokus på hva som fungerer og hvorfor det fungerer i de alternative skolene generelt, og for vår innformant på Østlandet spesielt. Vi håper denne kunnskapen kan brukes til å gjøre skolen mer tilgjengelig for de elevene som sliter med lærevansker som kan føre til atferdsproblemer, uansett diagnose. Håpet er å kunne unngå at noen elever allerede i grunnskolen står i fare for å bli marginalisert i samfunnet. Vi vet at vi ikke kjenner til alle relevante faktorer for de forskjellige forstyrrelser og problemer, men håper å få ny kunnskap som vi kan bruke i vårt daglige arbeid med barn og unge i krise. Vi ser også at egne holdninger overfor diagnosen ADHD og komorbiditet vil ha store muligheter til å forandre seg ved at vi får mer kunnskap om temaet. Komorbiditet brukes når flere sykdommer eller lidelser forekommer samtidig. Det vi tilegner oss av kunnskap på de forskjellige arenaer, mener vi vil hjelpe oss i senere rådgivning av elever og deres foreldre. Men hovedmålet med vår forskning blir å finne svar på vår problemstilling som er knyttet opp mot Dore-senternes medikamentfrie treningsprogram og metode, som skal ha positiv virkning på ADHD og komorbiditet ved samme diagnose. Skulle det vise seg at tilbudet fra Dore-senteret i London får en bedre og mer varig virkning enn det tilbudet vi er best kjent med, vil vi bruke denne forskningen til å prØve å få startet et lignende senter i Bodø. 9 1.3 Avgrensning og problemstilling l 1997 kom det et rundskriv fra barne- og familiedepartementet Q-12/1997 der målet er å lage en handlingsplan for å utvikle og forbedre oppiLcringen og behandling av barn og unge med atferdsvansker. Slik vi har oppfattet utviklingen i skoleverket siden 1997 er det ikke blitt en forbedring av situasjonen. Skolene og elevene med, blant annet ADHD, sliter mer enn noen gang. Ut fra vår oppfattelse av dagens situasjon ønsker vi å se på om nyere forskning kan gi oss svar på om det finnes andre muligheter til forbedring. Siden 1997 har tallet på barn og unge som blir medisinelt steget kraftig. Vi vil derfor først se på: • Hvordan utredes ADHD? • Kan det gi en betydning for skolens måte å organisere hverdagen på hvis man inntar et annet perspektiv på elever med ADHD? • Møtes eleven og hans behov av lærerne i skolen med en positiv innstilling? • Finnes det risikofaktorer og beskyttende faktorer som blir oversett og hvordan kan man forsikre seg om at slike faktorer blir oppdaget før barnet utvikler en negativ atferd, gjerne de første skoleårene? • Vi ønsker også å belyse hva den alternative skolen står for både spesielt og generelt. Kan tiltak som gjøres i den alternative skolen brukes i vanlig skole som spesielt tilrettelagt undervisning slik at elever med ADHD og atferdsvansker kan fungere bedre i det ordinære skolemiljøet? Wynford Dore og hans team har fått frem ikke bare et treningsprogram som de mener kan hjelpe for ADHD, men også en ny teknologi som kan gi konkrete diagnoser på flere typer lærevansker. Deres forskning på lillehjernens funksjon blir sett på som en mirakelkur også fordi den er et medikamentfritt fysisk treningsopplegg. Vi har valgt å se nærmere på dette ved å bruke en norsk informant som prøver ut treningsprogrammet og undersøker da: • Hvordan fungerer tilbudet til vår elev med ADHD i skolen i dag? • Hva tilbys elever som ikke kan medisineres i forhold til sin ADHD diagnose? lO