Det ambisiøse selv Avhandling til dr.art. graden. Knut Kolnar Filosofisk institutt, NTNU. Forord Å skrive en doktorgrad er både et privilegium og et helvetes slit. Selv om det til tider er en ensom prosess så er der alltid en rekke støttespillere i kulissene. I utgangspunktet ble avhandlingen muliggjort gjennom et sjenerøst stipend fra NFR, som jeg er evig takknemlig for. En styrke ved dette stipendet var at det ble gitt som en del av et større forskningsprosjekt. Det ga umiddelbart et miljø. En stor takk til professor Gunnar Foss, som på kort varsel tok på seg vervet som leder for Blikket, og med faderlig hånd loset forskningsskuten gjennom utallige seminarer, konferanser, kulturstrategier og lange lunsjer. Under arbeidet har også miljøet ved Senter for Europeiske Kulturstudier i Bergen vært viktig og inspirerende. En stor takk til Jørgen Lorentzen og miljøet rundt Nettverk for forskning på menn. Takk også til Rolf Scott, Rune Åkvik Nilsen og Knut Ove Eliassen for gjennomlesning av manuskriptet og konstruktive kommentarer. Og til sist en stor takk til min veileder Dr. art. Thorvald Sirenes, som gjorde det mulig for meg å gjennomføre avhandlingen. Takk for inspirasjon, diskusjoner og kritikk. 2 FORORD....................................................................................................................2 Innledning..............................................................................................................................................................7 Fra produksjon til konsum.................................................................................................................................11 Kreativ vold.......................................................................................................................................................13 Volden er ikke blind......................................................................................................................................18 1 Teoretiske perspektiver på vold og kjønn....................................................................................................22 1.1 Forskning om kjønn og menn.............................................................................................................22 Hierarkier mellom menn................................................................................................................................27 Blir alle menn menn?.....................................................................................................................................34 Stereotypiene – George Lachmann Mosse....................................................................................................44 Norden...........................................................................................................................................................47 Kjøtt og blod..................................................................................................................................................49 Snørr og gørr i historien................................................................................................................................53 Blikket fremover............................................................................................................................................57 Relasjonens status..........................................................................................................................................59 Fransk hermetisering.....................................................................................................................................63 George Bataille – et maskulint redningsforsøk?............................................................................................66 1.2 Voldsforskning...................................................................................................................................67 Maskulinitet som ekvivalent med vold?........................................................................................................69 Modernitet og mannlig voldsevne.................................................................................................................73 Fra voldsmonopol til byråkrati......................................................................................................................77 På kanten av vår verden.................................................................................................................................80 2 Begrepsrefleksjoner.......................................................................................................................................87 2.1 Refleksjoner over historisitet og essens i begrepene kjønn, maskulinitet, seksualitet og vold...........90 Episteme........................................................................................................................................................91 Vold i historien..............................................................................................................................................92 Strålende begjær............................................................................................................................................93 Sex i historien................................................................................................................................................96 Et begrep om maskulinitet...........................................................................................................................102 Robert Stoller..............................................................................................................................................106 Laqueur og Butler – kjønn og kropp, eller hvor ble det av kroppen?..........................................................109 Judith Butler................................................................................................................................................116 Energi og identitet.......................................................................................................................................123 Hvordan begjærer begjæret?........................................................................................................................126 Girard møter Deleuze..................................................................................................................................130 Forskyvningen.............................................................................................................................................131 Begjær og vold – destruksjonsproduserende begjær...................................................................................133 Deleuze møter Reich...................................................................................................................................134 3 Begjær, samfunn, identitet og konsum......................................................................................................139 Distinksjoner og livsstilsfelter.....................................................................................................................140 Hegemoni og livsstilspluralitet....................................................................................................................146 Rivalisering og smitte..................................................................................................................................149 Begjærsrommet............................................................................................................................................150 4. Filmatiske bearbeidelser og refleksjoner over moderne og postmoderne maskuliniteter....................157 4. 1. Maskulinitet i bevegelse...................................................................................................................157 4.2 ”Fucking God” danser tango (Bernardo Bertolucci, 1972 ).............................................................160 Gammelt kjønn, ny verden og vice versa....................................................................................................164 4.3 Falling Down (Joel Schumacher, 1992)...........................................................................................167 En flue i en bilkø.........................................................................................................................................169 Sentrert vold................................................................................................................................................171 Ukjent territotium........................................................................................................................................174 Whammyburgers.........................................................................................................................................178 3 Prendergast..................................................................................................................................................181 Gjenspeiles en krise?...................................................................................................................................183 Konsummaskulinitet....................................................................................................................................184 Kultur og ornament......................................................................................................................................188 4.4 Fight Club (David Fincher, 1999)....................................................................................................191 Smerten........................................................................................................................................................192 Konsum.......................................................................................................................................................193 Volden.........................................................................................................................................................198 Bryster minus baller....................................................................................................................................204 Autensitetsproblemet...................................................................................................................................207 Homososialitet, eller ensomheten, begjæret og volden...............................................................................209 En moderne initiasjonsrite?.........................................................................................................................213 Egalitær maskulinitet...................................................................................................................................217 4.5 American Psycho (Bret Easton Ellis, 1999).....................................................................................222 Tingenes tilstand, eller kroppen og tingene.................................................................................................227 Vold og identitet..........................................................................................................................................231 Drap og livsstil............................................................................................................................................232 Mandighet versus umandighet. Rivaler i begjær.........................................................................................238 Robert ”fucking” Hall..................................................................................................................................240 4.6 Nattsvermeren – pluss minus penis?................................................................................................244 Kritisk identitetsscenario.............................................................................................................................245 En kjønnssmerte..........................................................................................................................................247 Hvem eller hva, i kjønnets grenseland.........................................................................................................250 Versus Butler...............................................................................................................................................253 Bill kontra Paulsen......................................................................................................................................256 Psychonøkler...............................................................................................................................................258 The Big Dicked Man...................................................................................................................................262 4.7 Krisetanken og forholdet til verden..................................................................................................267 5 Historiske linjer...........................................................................................................................................273 5.1 Renessanseindividet.........................................................................................................................276 Individets epoke...........................................................................................................................................279 5.2 Elias – en overordnet ramme for forståelse......................................................................................281 Europeisk maktlogikk..................................................................................................................................281 Voldselementet gjennomgår en transformasjon..........................................................................................283 Fremtidsoptimismen....................................................................................................................................285 5.2 Thomas Hobbes og det ærgjerrige maskulinitetsatom......................................................................286 En verden av vold........................................................................................................................................287 Bruddet med det antikke menneskesyn.......................................................................................................292 Hobbes revisited. Fysikk kontra kultur........................................................................................................293 Lykke...........................................................................................................................................................294 Benjamin Franklin (1706–1790).................................................................................................................299 5.3 Augustin...........................................................................................................................................305 Konstitueringen av det onde........................................................................................................................307 Om det onde og det gode.............................................................................................................................311 Det onde lokaliseres i seksualiteten.............................................................................................................313 Den onde lyst...............................................................................................................................................316 Historiske tankefigurer................................................................................................................................317 Augustin. Det indre versus det ytre. Begjærsutvekslingssystemer..............................................................318 Elias, Hobbes og Augustin..........................................................................................................................321 Naturbeherskelsen.......................................................................................................................................325 5.4 Francis Bacon...................................................................................................................................327 Francis Bacon og arvesynden......................................................................................................................331 Programmet.................................................................................................................................................333 Libido domandi?..........................................................................................................................................334 Lloyds Bacon...............................................................................................................................................335 Maskulinitetsformasjoner............................................................................................................................337 Homser er skrale vitenskapsmenn...............................................................................................................341 To kjønn, en familie....................................................................................................................................343 4 6 Volden knyttes til mannen..........................................................................................................................345 Ære..............................................................................................................................................................348 Duellen........................................................................................................................................................354 Gymnastikk.................................................................................................................................................357 Voldens uttrykk forandrer seg.....................................................................................................................360 Sport............................................................................................................................................................362 Sporten er produktiv....................................................................................................................................364 Sport og seksualitet......................................................................................................................................367 7 Individet seksualiseres.................................................................................................................................372 Atomisme og masturbasjon.........................................................................................................................372 Sex, kristendom og kapitalisme. Hvordan individet lærer å regulere seg selv............................................383 Orgasmeproblemet......................................................................................................................................389 Om å komme og gå......................................................................................................................................392 Maskulinitet og orgasme.............................................................................................................................398 8 Vold og seksualitet.......................................................................................................................................400 Distinksjoner...............................................................................................................................................402 Vold som lystbetont livsytring....................................................................................................................405 Theweleit.....................................................................................................................................................410 Psycho.........................................................................................................................................................418 Tatar – vold som bekreftelse av selvet........................................................................................................424 Hvorfor?......................................................................................................................................................426 Kreativ vold.................................................................................................................................................432 Fra krenkelse til seier...................................................................................................................................434 Seksualiteten. Tung og lett..........................................................................................................................436 Ulike typer seksuell personasje...................................................................................................................438 Psychosex....................................................................................................................................................441 Avrunding..........................................................................................................................................................446 Tilknytningspunkter........................................................................................................................................446 5 Jeg har hørt talerne tale om begynnelsen og slutten, men Jeg taler ikke om begynnelsen og slutten. Det har aldri vært mer begynnelse enn det er nå, Eller mer undgdom og alder enn det er nå, Og det vil aldri bli mer fullkommenhet enn det er nå, Eller mer himmel og helvete enn det er nå. Drift og drift og drift, Alltid verdens avlende drift. Walt Whitman 6 Innledning Vår tid er et stort eksperiment. Noe er på ferde i dagens samfunn, noe som handler om kjønn og som er vanskelig å gripe. Kjønn er i sterk endring. Våre forestillinger om kjønn, seksualitet, kjærlighet, måter å være og leve sammen på er radikalt endret de siste tretti år. Hva disse endringene består i, og hvordan vi skal forholde oss til dem, er mindre klart. Det impliserer blant annet at det er svært krevende å innrette seg i det nye kjønns- og identitetslandskapet, på en slik måte at vi får mest mulig utbytte av livet. I tillegg knaker det sterkt i de tradisjonelle kategorier som figurerte som premissleverandører for den enkeltes forståelse av egen seksuell identitet, og derved hvilken plass det hadde i det kulturelle kjønnslandskap. Overleverte begreper som hetero-, homo- og biseksualitet etc., som hadde sine formative røtter i 1850-tallets kjønnspolitiske diskurs, viser seg for rigide og lukkede til å fange de dynamikker som i dag ”styrer” våre lystpreferanser. Samtidig er det ikke etablert fungerende alternativer. Når det gjelder volden er den presserende og til stede på nye steder i samfunnslegemet og blir i en rekke tilfeller opprettholdt av et endret sett sosiale, begjærsmessige og psykologiske dynamikker. Et særlig anliggende er de måter volden er knyttet til identitet på, og betydningen av å fremstå som en legitim maskulin enhet innen de rammer en bestemt livsstil setter. Når det gjelder forholdet mellom vold og seksualitet så har nye formasjoner gjort seg gjeldende. Tradisjonelt er vold i seksuelle kontekster blitt betraktet som utøvelse av makt og dominans, eller en dypt lystbetont livsytring, men også som et substitutt for seksualitet. I tillegg kommer de måter komplekset vold og seksualitet er knyttet til den allmenne seksualiseringen av individet på, innen rammen av et seksuelt pirringsregime. Den forskningsmessige innsatsen for å forstå endringene og utvikle intellektuelle verktøy og begreper for å fange disse er mangedelt. En, etter min oppfatning, svært interessant type forskning går ut på å vise hvor sterkt det kulturelle miljø, produksjons- og konsummessige forhold, styrer vår oppfattelse av hva naturlig seksualitet er. Et vesentlig innsatsområde i denne forskningen har tatt sikte på å vise at det vi har forstått som udiskutable og positivt gitte biologiske/fysiologiske fakta, inneholder en overraskende stor kulturell komponent. Rent praktisk innebærer det at tradisjonelle oppfatninger om det biologisk gitte kjønnets egenart, er åpne for flere typer forståelse. Det leder til en ytterligere problematisering av forholdet mellom natur og kultur. 7 Et foreløpig utgangspunkt som jeg benytter meg av, blant annet på bakgrunn av den form for innsikter som denne forskningen har brakt til det vitenskapelige torg, er at vi som mennesker er så grunnleggende innvevd i ulike kulturelle prosjekter, at det er svært vanskelig (og til dels også unødvendig) å utsi noe udiskutabelt om det biologiske kjønns natur og dets relasjon til seksuell identitet, uten at det også er uttrykk for maktinteresser som er immanente i det kulturelle felt. I avhandlingen vil jeg derfor avgrense meg til å studere kjønnet i dets ulike kulturelle utforminger. Kjønnet er både et høyst privat og intimt anliggende, samtidig som det er offentlig og politisk. Det kjønn som fremstår i den offentlige diskurs, det politiske kjønnet, kjønn som arena for maktkamp, og et konglomerat av interesser er ikke alltid like enkelt å overskue. Det er ofte et stort sprik mellom det offentlige og det private kjønnet. Mange har vansker med å kjenne seg igjen og godta de forestillinger om kjønn som er på ferde i det offentlige rom. På det private område er kjønn forbundet med våre forestillinger om lykke, det gir føringer på våre gleder og kan gi våre nederlag deres spesielle utforming. Vi kan glede oss inderlig og dypt over kjønnet, og vi kan skamme oss nærmest til døde. Kjønn kan være et tøft klima å være i. Det står mye på spill i kampen om kjønnet. Kjønn er farlig og rører oss dypt. Ethvert samfunn har sine myter, billeder og fortellinger om kjønnet. Vesentlige deler av vårt samfunns problematiseringer av kjønn har dreid seg rundt aksene undertrykkelse og frigjøring. Det politisk forståtte kjønnet har vært underlagt en rekke prosedyrer for utjevning og likestilling. Demokratiseringen og egaliseringen av kjønnet har vært et vesentlig element i opprettelsen av vestlig subjektivisme. Bak, eller ved siden av, denne noe idylliske diskurs om kjønnet eksisterer det en annen og noe mørkere forståelse av kjønnet, som har lang fartstid i europeisk kulturhistorie. Dette er forståelsen av kjønnet som en livsfarlig størrelse. Dette er et kjønn som kan utgjøre et anslag mot individets eksistens, dersom det forvaltes uklokt og skjødesløst, uten pietet og respekt. Denne tradisjonen løper fra grekerne og fortsetter i transformert form i kristendommens forestillingskrets om seksualitetens sanne ansikt. Volden har en nært forhold til risikodimensjonen ved kjønnet og seksualiteten. I avhandlingen vil denne siden av kjønnet bli gitt vel så mye oppmerksomhet som det utjevnede og demokratiserte kjønnet. I lengre tid har det vært store bevegelser knyttet til kjønn og våre forståelser av kjønn. Demarkasjonslinjer ikke bare flyttes til stadighet, men er nærmest av ”natur” flytende. De samfunnsmessige forhold og de mentaliteter som opprettholdt de tradisjonelle kjønnsformer er mer eller mindre utdaterte. Maskulinitet på femtitallet og i dag, er i de fleste vestlige 8 samfunn radikalt forskjellige fenomener. Forholdet mann–kvinne kan heller ikke fikseres og forstås adekvat i tradisjonelle termer. Både årsakene til disse forandringene, og hva de dypest sett består av er vanskelig å fange og forstå. Dette skyldes delvis at vi selv er en del av disse prosessene, og således at vårt eget utgangspunkt, våre egne former for selvfølgelighet er vanskelige å skue gjennom. Om det er de endrede sosiale prosesser som virker inn på kjønnsordningen og forståelsene av kjønn eller om det er bevegelsene i kjønnsordningen, som kvinnefrigjøring og feminisme, som initierer de mest signifikante formende impulser er vanskelig å fange. Feltet er utydelig, og bevegelsene er mange og går i et utall av retninger. Om de lar seg fange og forstå i en samlende vitenskapelig formel er heller tvilsomt. Jeg oppfatter det heller ikke som nødvendig. Det vesentlige er å lokalisere perspektiver som kan gi oss øket viten. Denne viten kan være av mange slag. Fra en viten som stimulerer grunnforskning til teknologier som virker identitetsstabiliserende. Modernitetens bevegelser i kjønnsordningen var preget av et makt og likestillingsperspektiv, hvor et begrep om frigjøring var et av de mest sentrale element. Kvinner og seksualitet skulle frigjøres fra det som ble forstått som en undertrykkende patriarkalsk samfunnsformasjon. I dag dreier kjønnsfeltet seg, etter min oppfatning, rundt andre akser. Det betyr ikke at de tradisjonelle spørsmålene ikke lenger har betydning, men det indikerer at de mekanismer og prosesser vi fremtrer som kjønnede gjennom, har en helt annen karakter og tar i bruk andre samfunnsmessige arenaer. Det er en umulig oppgave å gi uttømmende beskrivelser av sin egen samtid. Vår samfunn blir betegnet som det postmoderne, det hyperreelle, den opplyste opplysning, etc. Disse begrepene peker på ulike teoretiske horisonter som søker å gripe de fenomener og prosesser som er på ferde i det sosiale, samt å gripe måter det er karakteristisk å være menneske på i vår tid. I et forsøk på å utsi noe som karakteriserer tidens kjønnsordning, har Holter introdusert begrepet androgynat. Han uttaler: ”Androgynatet kan knyttes til informasjonssamfunnet og er derved en fase vi ennå ikke vet mye om. Androgynatet betyr ikke ”kjønnsløshet”, men en relativ nedbygging av kjønnsskiller som på mange vis var ekstremt store i maskulinatet.” 1 Begrepet er fra Holters side en måte å forsøke å gripe de prosesser som er på ferde når det gjelder kjønn. Det har et samtidsdiagnostisk sikte. Samtidig er det et arbeidsverktøy som kan anvendes til å åpne og analysere kjønnsforholdet fra en annen vinkel. 1 Holter/Aarseth (1993): 12. 9 Holter har rett i at de tradisjonelle skiller og kjønnspolariteter i stor grad nedlegges. De nedlegges imidlertid ikke, slik Holter synes å indikere, fordi vi er blitt flinkere til å inkorporere de egenskaper som tradisjonelt tilhørte det motsatte kjønn. 2 Dette er, slik jeg ser det, kun et delaspekt ved et mer overordnet bilde. Holter søker å påvise at de tradisjonelle maskulinitets og feminitetsmarkører er i sterk endring. Mitt sikte er å undersøke hvilke forhold kjønnsmarkørene har til opprettelsen av identitet, og hvilke konsekvenser det får når disse blir satt under press. Dette skyldes at egenskaper og mentaliteter er i bevegelse, transformeres og skifter profil fordi grunnforutsetningene for dannelse av identitet er sterkt endret i dag. Derfor søker jeg også å tegne et bilde av den samfunnsmessige dynamikk og de begjærsforhold som er spesifikke for konstitueringen av identitet i vår tid. Dette er en problematikk som er lite belyst i den kjønnsforskning som eksplisitt fokuserer på menn og maskulinitet. En av de mest sentrale forskere på feltet er den australske sosiologen Robert Connell. Han utarbeider en teori om mannlig identitetskonstituering. Dette gjør han paradoksalt nok uten å forsøke å si hva det er som er særmerket for, eller hva det er som karakteriserer vår tids vestlige samfunn. Han tematiserer ikke hvordan vi blir kjønnede gjennom de sosiale prosesser som er særmerkede for vår tid, og hvilken rolle begjæret spiller i opprettelsen av menns identitet. Han arbeider innen rammene av en mer tradisjonell patriarkatteori. Styrken til Connell er at han bringer den mannlige kjønnsordnings betydning for etableringen av maskulinitet, inn i diskursen om kjønn. Det han da til en viss grad utvikler teoretiske redskaper for å gripe, er hvordan maskulinitet konstitueres i relasjon til de spenningsfelt som eksisterer internt i kjønnskategorien. En mangel ved Connells teori er at han ikke eksplisitt utdyper umandighetsdiskursens betydning for mannens til dels voldsomme bestrebelser på å bekrefte og opprettholde sin mannlige status. Dette er et fokus som Jonas Liliequist legger til forskningen. Når Holter introduserer termen androgynat, er det en konsekvens av at tradisjonelle kategorier ikke er brukbare forklaringer på de prosesser kjønnskonfigurasjonene er underlagt.3 Han søker etter nye redskap. En av innsatsene til Connell er at han med sin hierarkiske maskulinitetsformsteori har introdusert et teoretisk redskap til å tematisere kjønn og maskulinitet med. Selv om jeg oppfatter det på enkelte punkter som noe gammeldags og stivbeint, så er det et utgangspunkt som kan modifiseres og utbygges i en rekke konstruktive retninger. Begge disse teoretikerne peker på at kjønn er et uoverskuelig og problematisk 2 Holter/Aarseth (1993): 12. ”En mer androgyn identitet innebærer at både menn og kvinner i større grad enn før utvikler evner og ferdigheter som det andre kjønnet tradisjonelt har hatt monopol på.” 3 Holter/Aarseth (1993): 12. ”Androgynat er et arbeidsredskap om noe vi ikke vet hva er, blant annet fordi det ligger i framtida. Begrepet har vist seg å være nyttig, men det kan også være misvisende.” 10