Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon Helm-Is KUNNS K APS FORLAGET Utgiver: KUNNSKAPSFORLAGET Hovedredaktør: Petter Henriksen Redaksjonsråd: Preben Munthe (formann) Trond Berg Eriksen Agnes Nygaard Haug Marit Trætteberg Lars Walløe Tekstredaksjon: Trond Smilh-Meyer (leder) Anne Grete Nilsen Produksjonsavdeling: Jon Gunnar Arntzen Ove Olsen Svein Freberg Heige (leder) Ivar Bieltvedt Astrid Fenne Sivertsen Håkon Bergset Hege Blom Trond Olav Svendsen Henny Bjerke Rolf Bryhn Knut Are Tvedt Ludvig Ficko Inger Lise Delphin Barbro Tveite Randi Joveng Inger E. M. Eikeland Lisbet Utheim Jan Fredrik Kirkebøc (grafisk tilrettelegging) Anne Eilertsen Mona Waagsbø Cecilie Kobro Helene Falch Fladmark Lisbet Utheim Arne Forsgren B illedredaksjon : Margo Øhrn Nils Gundersen Øyvind Reisegg (leder) Eivor Hagen Kjersti Norderhaug Ahlsen Fagkonsulenter Kirsten Halvorsen Beate Marie Bang Oversikt bakerst i bindet Siv Haugan Hege Blom Rolf Karlsen Eva Midttun Leira Inge S. Kristiansen Ove Olsen (datagrafikk) Henning Larsen Anne-Hilde Vestre © Kunnskapsforlaget. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og A/S Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1997 Papir: 90 g Opus fra Papeteries de Condat. Neuilly-sur-Seine. Frankrike Kart: Nyproduksjon og ajourføring ved Unimap A/S. Drobak. © Kunnskapsforlaget Trykk og innbinding: Druckhaus Neue Stal li ng GmbH & Co. KG, Oldenburg, Tegninger: Forlagets tegninger utført av bl.a. Thomas S. Minker og Ole Rosen Tyskland Datagrafikk: Kartskisser og tegninger utført av Ove Olsen, enkelte med grunnlag fra Lidman Production, ISBN: 82-573-0682-7 (rød bd. 7) Stockholm ISBN: 82-573-0699-1 (svart bd. 7) Reproanstalt: Transfer A/S. Oslo ISBN: 82-573-0492-1 (rød komplett) Sats: Kunnskapsforlagets grafiske avd. / Brødr. Fossum A/S ISBN: 82-573-0494-8 (svart komplett) Skrift: Times 8/8 p / Helvetica Opplag: 30 (XX) Oslo 1997 Veiledning INNHOLD KARTTEGN Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produkter 1 leksikonets kartverk er det brukt en del karttegn: er et allment leksikon, og gir et tverrfaglig utsnitt av ti­ av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første dens samlede viten. Som Norges eneste storleksikon leg­ bokstav i navnet som helhet: ger STORE NORSKE leksikon vinn på å dokumentere Don Juan (litterær person) GEOGRAFISK KART nasjonale saksforhold og synsvinkler i tillegg til interna­ Kristin Lavransdatter (roman og litterær person) sjonalt stoff. Innholdet er ordnet alfabetisk i store og små artikler som til sammen danner en helhet. Mange artik­ Statsgrense UTTALE, SKRIVEMÅTER ler er supplert med illustrasjoner, tabeller og kart. Lydskriften tar sikte pa å vise tilnærmet uttale, tilpas­ Delstats-, provins-, fylkesgrense set norsk lydsystem; den vil ikke gi nøyaktig uttale på Nøkkelbind. Leksikonets 15 alfabetiske bind supple­ WASHINGTON Hovedstad et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: res av Nøkkelbindet. bind 16. 1 Nøkkelbindets register A a-/ø-lyd, som i engelsk bzzt Providence Delstatshovedstad (Provins-) finnes henvisninger til hovedleksikonets artikler fra en ø «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le lang rekke stikkord som ikke får egen artikkelomtale: ■ CHICAGO By med over 1 000 000 innb. E åpen e-lyd, som i fransk pére alternative navneformer, verk innenfor en forfatters pro­ æ åpen æ-lyd. som i norsk vare ® Jacksonville By med 500 000—1 000 000 innb. duksjon, småsteder og bygninger nevnt i kommune- u brukes for både norsk hus, tysk dzz, engelsk do og © Tallahassee By med 100 000—500 000 innb. artikler o.l. I Nøkkelbindets tabelldel finnes utførlige fransk ou © Panama City By med 50 000—100 000 innb. tabeller som utfyller det tabellmateriale som finnes i P slapp b-/v-lyd. som i spansk Habana ® Clarksville By med 25 000—50 000 innb. leksikonets hoveddel. I Nøkkelbindet vil man også 3 stemt th-lyd, som i engelsk faz/zer finne oppdateringer o.l. til hovedalfabetets artikler. o Georgetown By med under 25 000 innb. [) ustemt th-lyd. som i engelsk //zing Byens innbyggertall inkluderer forsteder i] ng-lyd uten uttalt g. som i norsk synge Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Sta­ z stemt s-lyd, som i engelsk zoo — tistisk sentralbyrås endelige tall fra 1996. For norske tett­ Viktig jernbane f ustemt sj-lyd, som i norsk sjø steder er det gjennomgående brukt de siste offisielle tall Annen jernbane 3 stemt sj-lyd, som i engelsk pleæsure fra Statistisk sentralbyrå, fra 1995. Kommunetabellenes y stemt ch-lyd, som i spansk Tarragona Viktig vei tall for sysselsetting er estimert med basis i tilgjengelig x ustemt ch-lyd, som i tysk ac/z Viktig lufthavn materiale, i mangel av utførlige tellinger i siste folketel­ w halvvokal, som i engelsk one ling (1990). For verden for øvrig brukes de siste tilgjen­ over vokal betegner at vokalen skal være nasal: £, gelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opplysninger av ø. å FYLKESKART eldre dato. Tallene dateres i hvert enkelt tilfelle. etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk, den GJERSTAD Kommunenavn Redaksjonen er avsluttet januar 1997; i enkelte tilfel­ ler har det vært mulig å foreta endringer også etter dette. finnes både i oppslagsord, i lydskrift og i — Kommunegrense fremmedord i løpende tekst. RISØR By Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. ° ' Kragerø Større tettsted Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi; van­ 0 Dalen Mindre tettsted lig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som ■+ Hovden Kirkested FRA A TIL Å k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sammenheng Tyholmen Severdighet Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert uttales c som s foran e, i, y, ae og oe, ellers som k. Andre f Ev/emoen Militærforlegning etter hele oppslagsordet: uttaler i fremmedord der ikke annet er angitt: bh uttales adaptere som b; eu som ev; gh som g; kh som k; rh som r; sc som | Brokke Større kraftverk ad astra s; w som v; x som ks; z som s. Tofte Industrier Større industrianlegg a dato T Knaben gruver Gruveanlegg Addis Abeba I russiske egennavn på -ov, -ev uttales disse endelse­ * Torungen fyr Viktig kystfyr addisjon ne -åf, -ef; kh uttales som i tysk ac/z. — Jernbane Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin -----E18 — Europa- og riksvei ubestemte artikkel ved alfabetiseringen: benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myn­ — Annen vei dukkehjem, Et digheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; — Helårs fergeforbindelse Norske Opera, Den geografiske navn og personnavn derfra er gjengitt i tra­ — Hurtigruten disjonell europeisk transkripsjon, likeså noen få histo­ © Kjevik Flyplass med regulær trafikk Nyere biografier er som regel alfabetisert etter de riske navn fra det kinesiske fastland. Det finnes en rekke regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn henvisninger fra tradisjonelle former til pinyinformene. siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tider PLASSERINGSKART- KOMMUNER blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos. John (USA) HENVISNINGER ® Aurlandsvangen Kommunens Garcia Lorca, Federico, (spansk navnetradisjon) administrasjonssenter Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert Nilsen. Laila Schou (Norge) med tegnet ►. ■ Hermansverk Fylkets administrasjonssenter Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) • Høyanger Tettsted Trier Mørch, Dea (Danmark) HORDALAND Fylke Biografier over personer med flere fornavn er som Viktig vei regel plassert på grunnlag av det fornavn som vanligvis SIGNATURER Jernbane blir brukt. Retningslinjer finnes bakerst i bindet. FORKORTELSER cand. real. candidatus realium, kandidat i realfag filos. filosofi Listen viser forkortelser som er benyttet i leksikonets (eldre tittel) f. Kr. før Kristus (Kristi fødsel) artikler. Forkortelsene kan også betegne ordene i bøyde cand.scient. candidatus scientiarum, kandidat i f.o.m. fra og med former (bestemt form, flertall osv.). Forkortelser for realfag (ny tittel) Fork. Forkynneren organisasjoner, bedrifter m.m. er ikke tatt med i denne cand.sociol. candidatus sociologiae, kandidat i fork. forkortelse, forkortet oversikten. De finnes som regel som eget oppslag i sosiologi forskj. forskjellig(e) leksikonet (f.eks. FN, EU, NSB). 1 enkelte tabeller kan cand.theol. candidatus theologiae, teologisk kandidat fot. fotografi det forekomme snesielle forkortelser utover dem nevnt cd candela fr. fransk nedenfor. CD Centrum-Demokraterne Frp Fremskrittspartiet CDU Christlich-Demokratische Union f.t. for tiden A ampere Chra. Christiania (1624-1877/97) FV Frisinnede Venstre A norske Arbeiderparti. Det cl centiliter fys. fysikk adj. adjektiv(isk) cm centimeter fysiol. fysiologi adm. administrerende CSU Christlich-Soziale Union 0 gram adv. adverb(ial) da. dansk G giga agr. agrikultur (jordbruk) daa dekar Gal galaterne, Paulus’ brev til ags. angelsaksisk Dan Daniel gastr. gastronomi, matlagning akk. akkusativ dB desibel gen. genitiv AKP Arbeidernes kommunistparti d.e. den eldre geogr. geografi alm. (i) alminnelig(het) dep. departement geol. geologi ALP Anders Langes Parti des. desember germ. germansk Am Amos dial. dialekt(isk) gl- gammel amer. amerikansk dir. direktør glasiol glasiologi anat. anatomi dl desiliter gleng. gammelengelsk antr. antropologi DLF Liberale Folkepartiet, Det glfr. gammelfransk Apg Apostlenes gjerninger dm desimeter glhty. gammelhøytysk arab. arabisk Dom Dommerne glty- gammeltysk arkeol. arkeologi dr.agric. doctor agriculturae. doktor i g.m. gift med arkit. arkitektur landbruks vitenskap GMT Greenwich Mean Time art. artikkel dr. art. doctor artium, doktor i humanistiske gr. gresk astrol. astrologi fag (ny tittel, grad mellom gram. grammatikk astron. astronomi cand.philol, og dr.philos.) Grl. Grunnloven atm atmosfære, fysisk; normal atmosfære dr.avh. doktoravhandling GWh gigawattime(r) aug. august dr. ing. doktor-ingenieur, doktor fra teknisk h time(r) (eng. hour, fr. heure) avd. avdeling høyskole, lavere grad enn dr.tech. H Høyre avh. avhandling dr.med. doctor medicinae, doktor i legevitenskap ha hektar B Bondepartiet dr.med.vet. doctor medicinae veterinariae, doktor Hab Habakkuk B.A. Bachelor of Arts i veterinærvitenskap Hag Haggai bd. bind (av et verk) dr.odont. doktor odontologiae, doktor i odontologi Hebr hebreerne, Brevet til biol. biologi dr.philos. doctor philosophiae, doktor i filosofi. hebr. hebraisk bl.a. blant annet, blant andre dvs. i humanistiske vitenskaper og hhv. henholdsvis bm. bokmål naturvitenskaper hist. historie bot. botanikk dr.scient. doctor scientiarum, doktor i realfag hl hektoliter br. bredde (geografisk) (ny tittel, grad mellom cand.scient. Hos Hosea brt brutto registertonn og dr.philos.) h.r.- høyesteretts- B.Sc. Bachelor of Science dr.techn. doctor rerum technicarum, doktor i hydr. hydrologi bygn. bygningsvesen teknikk, ingeniørvitenskap Hz hertz C Centerpartiet dr.theol. doctor theologiae, doktor i teologi Høys Salomos Høysang (' coulomb dss. det samme som iflg. ifølge C(°C) celsius (grader celsius) dvs. det vil si ill. illustrasjon, illustrert ca. cirka dwt dødvekttonn imper. imperativ cand.act. candidatus actuariorum. kandidat i d.y. den yngre in form informatikk aktuarfag E(E6) Europavei inkl. inklusive, inkludert cand.agric. candidatus agriculturae, landbruks EDB databehandling innb. innbyggere kandidat, kandidat med eksamen fra Ef efeserne, Paulus’ brev til isl. islandsk Norges landbrukshøgskole 62. egentlig it. italiensk cand.hort. candidatus horticulturae, hagebruks- e.Kr. etter Kristus (Kristi fødsel) J joule kandidat med eksamen fra Norges eks. eksempel Jak Jakobs brev landbrukshøgskole ekskl. eksklusive, ekskludert jan. januar cand.jur. candidatus juris, juridisk kandidat el. eller jap- japansk cand.mag. candidatus magisterii, kandidat med elektr. elektrisitetslære, elektronikk Jer Jeremia lavere grads universitetseksamen el.l. eller lignende Jes Jesaja cand.med. candidatus medicinae. medisinsk EM europamester(skap) jfr- jevnfør kandidat eng. engelsk Joh Johannes, Evangeliet etter cand.med. candidatus medicinae veterinariae. Esek Esekiel Joh (1 -3 Joh) Johannes' brev vet. kandidat i veterinærvitenskap Est Ester Jos Josva (dyrlegevitenskap) etnol. etnologi jr- junior cand.min. candidatus mineralogiae. bergkandidat eV elektronvolt jud Judas’ brev cand.odont. candidatus odontologiae. kandidat i evt. eventuell, eventuelt jur. juridiske fag odontologi F farad k kilo cand.oecon. candidatus oeconomiae. kandidat i f. født K kelvin sosialøkonomi f. (og det) følgende kap. kapittel cand.paed. candidatus paedagogiae, kandidat i f. forma, form kat. katolsk pedagogikk FDP Freie Demokratische Partei KdS Kristdemokratiska samhållspartiet cand.pharm. candidatus pharmaciae, kandidat i feb. februar kelt. keltisk farmasi f.eks. for eksempel KF Konservative Folkeparti cand.philol. candidatus philologiae, filologisk fem. femininum (hunkjønn) kg kilogram kandidat ff. (og) flere følgende kgl. kongelig cand.philos. candidatus philosophiae, kandidat i fhv. forhenværende kgl.res. kongelig resolusjon filosofi fi. finsk kin. kinesisk cand.polit. candidatus rerum politicarum. fig. figurlig kjem. kjemi kandidat i samfunnsvitenskap Fil filipperne. Paulus" brev til kl. klokken cand. candidatus psychologiae. kandidat i Filem Filemon, Paulus’ brev til Klag Klagesangene psychol. psykologi filol. filologi km kilometer krn/h kilometer per time Nah Nahum s.br. sørlig bredde Kol kolosserne, Paulus' brev til naturv. naturvitenskap Sef Sefanja komm. kommunistisk n.br. nordlig bredde sen. senior Kong (1 og Kongebok nederl. nederlandsk sept. september 2 Kong) Neh Nehemja SF Sosialistisk Folkeparti konj. konjunksjon NG Nasjonalgalleriet sing. singularis (entall) kons. konservativ(t) NKP Norges Kommunistiske Parti skand. skandinavisk Kor(1 og korinterne. Paulus’ brev til NM norgesmester( skap) sml. sammenlign(ing) 2 Kor) nom. nominativ sm.m. sammen med kr krone(r) NOU Norges offentlige utredninger sos. sosialistisk Kra. Kristiania (1877/97-1924) nov. november sosantr. sosialantropologi kr.-dem. kristelig-demokratisk nr. nummer sosdem. sosialdemokratisk KrF Kristelig Folkeparti NS Nasjonal Samling sosiol. sosiologi Krøn (1 og Krønikebok nty. nedertysk Sp Senterpartiet 2 Krøn) n.v. nordvest sp. spansk kslav. kirkeslavisk nyd. nydannelse SPD Sozialdemokratische Partei Deutschlands kst. konstituert nygr. nygresk språkv. språkvitenskap kVA kilovoltampere nyisl. nyislandsk sskr. sanskrit kWh kilowattime(r) nyno. nynorsk ssp. subspecies, underart 1 liter n.ø. nordøst sst. sammesteds, samme sted 1. lengde (geografisk) nøyt. nøytrum (intetkjønn) St. Sankt, Saint -1. -lovens nåv. nåværende st. stasjon lat. latin o.a. og andre (annet) Sta. Sankta, Santa lat.-gr. lati nisert gresk Obad Obadja statsv. statsvitenskap lg logaritme(r) (briggske) off. offentlig stri. straffeloven lib. liberal(t) o.fl. og flere strpl. straffeprosessloven lib.-kons. liberal-konservativ(t) okt. oktober subst. substantiv lign. lignende OL olympiske leker,olympisk mester SV Sosialistisk Venstreparti litt. litteratur o.l. og lignende SV. svensk log logaritme(r) (naturlige) oppr. opprinnelig, opprinnelse s.v. sørvest Luk Lukas. Evangeliet etter Ordspr Salomos Ordspråk SvF Svenska Folkpartiet m meter osv. og så videre s.ø. sørøst m milli overs. oversettelse s.å. samme år M mega Pa pascal t tonn M.A. Master of Arts paleont. paleontologi T tera mag.art./ magister artium/scientiarum part. partisipp tekn. teknikk scient. pc parsec temp. temperatur Mal Malaki ped. pedagogikk teol. teologi m.a.o. med andre ord perf. perfektum Tess (1 og tessalonikerne, Paulus’ brev til mar. maritime fag pers. persisk 2 Tess) Mark Markus. Evangeliet etter Pet (1 og Peters brev t.h. til høyre mask. maskulinum (hankjønn) 2 Pet)" tidl. tidligere mat. matematikk petrol. petroleumsvirksomhet tilsv. tilsvarende Matt Matteus, Evangeliet etter pga. på grunn av Tim (1 og Timoteus, Paulus’ brev til M.B.A. Master of Business Administration Ph.D. Doctor of Philosophy 2 Tim) mdl. medlem(mer) pl. plansje Tit Titus, Paulus' brev til med. medisin plur. pluralis (flertall) t.o.m. til og med mek. mekanikk pol. politikk tsjekk. tsjekkisk merk. merkantile fag pop. populistisk t.v. til venstre meteor. meteorologi port. portugisisk tvangsfl. tvangsfullbyrdelsesloven m.fl. med flere prep preposisjon tvisteml. tvistemålsloven m.fst. med forsteder pret. preteritum TWh terawattime(r) mg milligram prof. professor ty- tysk m.h.t. med hensyn til pron. pronomen typ. typografi mhty. middelhøytysk pseud. pseudonym tyrk. tyrkisk Mi Mika psyk. psykiatri, psykologi u atommasseenhet mil. militærvesen rad. radikalt UB Universitetsbiblioteket mill. million(er) relig. religion) svi tenskap) ung. ungarsk min minutt(er) rep r. representant(er) univ. universitet(s-) miner. mineralogi res. resolusjon univ.stip. universitetsstipendiat ml milliliter res.kap. residerende kapellan utg. utgave, utgitt mlat. middelalderlatin resp. respektive V Venstre mm millimeter RF Radikale Folkeparti V volt m.m. med mer rm. riksmål v. vest(lig) mnd. måned(er) Rom romerne, Paulus’ brev til var. varietus, varietet mnty. middelnedertysk russ. russisk vet. veterinærvi tenskap m o.h. meter over havet RV Rød Valgallianse, Radikale Venstre vietn. vietnamesisk Mos (1-5 Mos) Mosebok Rv. (Rv. 168) riksvei vitensk. vitenskap M.Ph. Master of Philosophy s sekund(er) v.l. vestlig lengde mrd. milliard(er) s. side (i et verk) VM verdensmester! skap) m u.h. meter under havet s. sør(lig) Vp Vånsterpartiet mus. musikk Sak Sakarja W watt MV Moderate Venstre Sal Salmene zool. zoologi MWh megawattime(r) Sam (1 og Samuelsbok 0. øst(lig) myt. mytologi 2 Sam) økon. økonomi n nano samfv. samfunnsvitenskap ø.l. østlig lengde N newton Saml. Samlingspartiet Åp Johannes’ åpenbaring n. nord(lig) Sap Samfundspartiet årg. årgang årh. århundre NASJONSFORKORTELSER I TABELLER Al. = Algerie Fi. Finland Lux. = Luxembourg S.-Kor. = Sør-Korea Ar. = Argentina Fr. Frankrike Mar. Marokko Sp. Spania Au. - Australia Gu. Guatemala Mex. = Mexico SSSR = Sovjetunionen Be. = Belgia He. Hellas Mos. = Mosambik Storbr. = Storbritannia Br. = Brasil Hviteru.= Hviterussland Ne. Nederland Sver. - Sverige Bu. = Bulgaria Ir. Irland Nig. Nigeria Tai. Taiwan Ca. = Canada lt. Italia No. Norge Tsj. = Tsjekkoslovakia Co. = Colombia Jam. = Jamaica N.Z. = New Zealand Ty. = Tyskland C. R. = Costa Rica Jap. = Japan Po. Polen Ukr. Ukraina Da. = Danmark Ju. = Jugoslavia Port. = Portugal Un. Ungarn DDR = Øst-Tyskland Kas. = Kasakhstan Ro. Romania USA = Amerikas forente stater Eg. = Egypt Ke. Kenya Ru. Russland Øs. Østerrike Et. = Etiopia Lie. = Liechtenstein S.-Afr. = Sør-Afrika mange opplysninger om de nordiske land og om Heim, Brigitte, eg. Brigitte Gisela Schittenhelm. som den fremste tyske naturforsker i siste halvdel Valdemarenes kamper med venderne. Hans hoved­ 1908-96. tysk filmskuespiller. Hun debuterte - og av 1800-tallet. Han forente i sjelden grad betingel­ kilde er Adam av Bremen. Verket ble fortsatt av fikk et umiddelbart gjennombrudd - med dobbelt­ sene for å skape det ypperste: en genial skapende rollen som Maria og robotkvinnen i Fritz Langs fantasi, fremragende dyktighet til å eksperimente­ Arnold fra Liibeck. Metropolis (1927). Hun spilte den hevngjerrige for­ re. dyp filosofisk innsikt og dertil fullkomment her­ Helmond |-nt|. by i Nederland. Noord-Brabant. førersken i Henrik Galeens skrekkfilm Alraune redømme over matematikken. Hans arbeider gikk i 15 km nordøst for Eindhoven; 73 600 innb. (1995). (1928). og hadde siden roller i Marcel L'Herbiers begynnelsen mest i fysiologisk retning: undersø­ Moderne industriby med stor bomullsindustri o.a. LArgent (1928) og G. W. Pabsts fantasifulle Die kelser over forholdet mellom muskeltemperaturog fabrikker. Byens rådhus holder til i et slott fra 1402. Herrin von Atlantis (1932). Trakk seg tilbake 1935. muskelarbeid. maling av impulsledninger i nerve­ Helmont |-nt|. Frans Mercurius van. 1614-99. Helmand, Hilmend Rud. Hilmand. Helmund. elv systemet. særlig refleksbanene. Helmholtz konstru­ flamsk filosof og pedagog. Han virket i Saarland. i Afghanistan, kommer fra Hindukush og renner erte også det første oftalmoskopet, et instrument Amsterdam. England og Berlin. Grunnleggende i sørvestover inn i Seistanørkenen på grensen mot som man kan bruke for å iaktta øyets netthinne, og hans filosofi er en monadelære. hvor tanken om Iran, hvor den blir borte i en serie av saltsjøer og som også benyttes ved indremedisinsk diagnostikk. reinkarnasjonen har en viktig plass. Som pedagog sumper; ca. 1200 km lang, nedbørfelt 160 000 km2. Av grunnleggende betydning er hans studier over arbeidet han særlig med undervisning for døve. fargesansen (1852). hvor han opptok og utvidet en Helmand River Project, et større vanningsprosjekt Helms, lesse, f. 1921. amerikansk politiker (re­ glemt teori av Thomas Young. Hans akustiske un­ langs elvens nedre løp. ble påbegynt 1946 med ame­ publikaner). Senator fra North Carolina siden 1973. dersøkelser (Die Lehre von den Tonempfindungen) rikansk støtte, og irrigerer tidligere ørkenland. formann for utenrikskomiteen fra 1995. Står på brakte klarhet i vanskelige spørsmål vedkommen­ ytterste høyre fløy i amerikansk politikk, både i helmatch [-mætj], i rifleskyting en konkurran- de høresansen, bl.a. forklaringen på overtonenes utenriks- og næringspolitikken. seøvelse hvor man skyter 120 skudd likt fordelt på betydning for toners klangpreg. og i Die Mechanik stillingene liggende, knestående og stående. der Gehdrkndchelchen unddes Trommenfells (1869) Helmsdal, Gudrid (Nielsen). f. 1941, færøysk lyriker. Debutsamlingen Lytt lot (1963. Mild bris), helmelk, ►melk hvor fløten ikke er fjernet. Hel- gav han en teori for ørets virkemåte. var den første diktsamling av en færøysk kvinne. melk i handelen er homogenisert og pasteurisert Etter hvert ble han dratt mer til rent fysiske studi­ Med denne anslår hun samtidig en ny tone i moder­ kumelk (H-melk). er. I sitt arbeid Uberdie Erhaltung der Kraft (1847) ne færøysk lyrikk, inspirert bl.a. av japanske hai- fremsatte han læren om energiens vedlikeholdelse. Helmholtz, Hermann (Ludwig Ferdinand) von. ku-dikt. I samlingen Morgan i mars (Morgen i mars. 1821 -94, tysk lege og fysiker, professor i fysiologi som var funnet i en mer spesiell form av den tyske 1971) utvikler hun videre en fortettet ordkunst der legen J. R. von Mayer 1842. Han gav viktige bi­ og patologi i Konigsberg 1849, i anatomi og fysio­ sinn og natur glir over i hverandre. Diktene er sterkt logi i Bonn 1855, i fysiologi i Heidelberg 1858. i drag til forståelsen av elektrokjemiske forhold, til visuelle og tar ofte utgangspunkt i kvinnelig hver- fysikk i Berlin 1871. 1 1888 ble han president for forklaring av lysets dispersjon, til lovene for elekt­ dagsvirkelighet. Norske gjendiktninger i K. Øde- romagnetisk induksjon, væskers bevegelse, under den nylig opprettede Physikalisch-technische gårds Moderne færøysk lyrikk (1974). Reichsanstalt i Charlottenburg. Helmholtz regnes dette virvelbevegelse osv. På alle større områder i fysikken arbeidet han. og overalt brakte han nytt. Helmstedt |-J't-J. by i Tyskland, Niedersachsen, Hans forelesninger over teoretisk fysikk ble utgitt 30 km øst for Braunschweig; 26 700 innb. (1994). Hermann von Helmholtz med et oftalmoskop, som etter hans død. 1 Vortrdge and Reden er hans man­ Viktigste grenseovergang mellom Vest- og Øst- han hadde oppfunnet i 1850. Utsnitt av et maleri ge populære foredrag samlet. Biografier er skrevet Tyskland mens landet var delt (1945-89). Brunkull- av L Knaus, 1881. av Leo Konigsberger (3 bd.. 1902-03) og H. Ebert gruver og kaliutvinning i omegnen. Gammel by­ (1949). arkitektur med mange bindingsverkshus. Det vak­ re renessansebyggverket Juleum (1592-97) var Helmholtz-resonator, beholder med en åpning, hovedbygning for byens universitet, opprettet 1576. det hele formet slik at det oppstår resonans når 1810 innlemmet i Gottingens. Andre byggverk er beholderen treffes av en tone med en bestemt fre­ augustinerklosteret Marienbergs romanske kirke fra kvens (tonehøyde). Oppkalt etter H. Helmholtz. 1200-tallet. benediktinerklosterets kirkekrypt fra helminter (av gr. "innvollsormer"), fellesbeteg­ 1000-tallet og den gotiske Stephanskirche. nelse særlig for flatormer og rundormer som snyl­ Helmstedt oppstod omkring et benediktinerklos- ter i indre organer hos høyere dyr og mennesker. ter fra 800-tallet, fikk byrett pa 1100-tallet, han­ Helmold, før I i 25—etter 1177. tysk krønike- sestad 1426-1518. skriver, prest i Bosau i Holstein. Han skrev en Chro- Helmuth, Frits, f. 3. juli 1931. dansk skuespiller, nica Slavorum om tyskernes kamp med slaverne sønn av O. Helmuth. Har særlig vært knyttet til Det og misjonsvirksomheten blant disse til 1171. Han Kongelige Teater, hvor han har vært en sentral ak­ levde samtidig med de begivenheter han skildrer, tør i en årrekke. Han debuterte på film allerede som og hans verk er derfor en viktig kilde som også gir 7-åring; blant hans mange filmer kan nevnes Sver­ HELMUTH 2 re Udnæs' Fru Inger til Østråt (1975; som Niels helse er av Verdens helseorganisasjon (WHO) helsefysikk, læren om virkningene av ioniser- Lykke). Dansen med Regitze (1989) og Det forsømte definert som «en tilstand av fullkomment legem­ ende stråling og beskyttelsen mot helsefarlige virk- Forår (1992). lig. mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær ninger av denne. loniserende stråling - enten fra Helmuth, Osvald. 1894—1966. dansk skuespiller av sykdom og lyter». Det som kjennetegner helsen kunstige kilder (røntgenapparat eller stråleterapi- og sanger. Debuterte 1912 i Randers, og fra 1914 er evnen til å motstå de påkjenninger vi daglig ut­ utstyr), eller naturlige radioaktive kilder (isotoper) var han ved Frederiksbergs Morskabsteater i settes for, uten å reagere med sykdom eller man­ - kan ikke direkte merkes. Eventuelle skader vil København. Sitt store gjennombrudd fikk han 1929 gelfull tilpasning og trivsel. Jo større denne evnen først kunne registreres lenge etter at eksponering pa Nørrebros Teater i revyen Paa Ho'det. og var er. desto bedre er helsen. 1 helsen inngår en legem­ har funnet sted. Det er derfor viktig å utvikle måle­ 1935 med på å opprette Cirkusrevyen på Dyrehavs- lig (somatisk), en mental (psykisk) og en sosial apparater til registrering av stråling og metoder til bakken. Han var Danmarks mest populære revy- komponent som er bundet uløselig sammen. God å beskytte mot slik stråling slik at enkeltindivider artist. og hans kunst var preget av en bred, men all­ legemlig helse innebærer at de anatomiske struktu­ og befolkningen kan beskyttes mot potensielt ska­ tid varm og romslig folkelighet. Innenfor det etab­ rer og legemlige funksjoner faller innenfor rammen delige doser. Slik registrering og kontroll utføres lerte teater opptrådte han i tiere karakterroller, og av det vi vurderer som normalt for den gruppen in­ av Statens strålevern, som også utarbeider retnings­ huskes særlig for sin sensasjonelle innsats i tittel- dividet tilhører (rase, kjønn, alder m.m.). God men­ linjer og forskrifter for bruk av slik stråling. Ved rollen i Holbergs Jeppe på Bjerget på Det Konge­ tal helse innebærer at individet har evnen til å for­ bedrifter og helseinstitusjoner som benytter ioni- lige Teater i 1955. Utgav memoarbøkene Osvald like motstridende tendenser i eget sinn på en balan­ serende stråling, vil ofte en helsefysiker ha ansva­ Helmuth fortceller (1955) og Lev stærkt - dø gam­ sert og sosialt akseptabel måte, og til å leve harmo­ ret for at forskrifter og sikkerhetstiltak følges. Fag­ mel (1963). nisk sammen med andre. området får økende betydning etter hvert som bru­ Ved vurdering av helsen legger vi i økende grad ken av ioniserende stråler i industri og forskning Heines fyr, øst pa Magerøya i Finnmark, oppret­ vekt på om individet kan utføre de funksjoner i sam­ øker risikoen for helseskadelig påvirkning. tet 1908. Lysstyrke 1 371 000 cd. lysvidde 17,2 nautiske mil, brennetid 12. august-24. april. Tåke- funnet som det har fått, at det trives i sine funksjo­ helseinstitusjon, fellesbetegnelse for institusjo­ signal. nautofon opprettet 1949. ner og er tilpasset til samfunnets normer og regler. ner som mottar syke til undersøkelse, diagnostikk God helse vurderes høyt av de fleste, både som verdi og behandling. Institusjoner som er nevnt i syke­ Heines radiofyr, opprettet 1955, kjenningssignal i seg selv og som middel til å oppnå andre goder. husloven av 19. juni 1969 eller skal godkjennes i HS. frekvens 228 kHz. rekkevidde 70 nautiske mil. Helsen bygger på nedarvede anlegg, men påvirkes henhold til denne, er bl.a. sykehus, spesialsykehjem, Modernisert i 1996 til også å omfatte utsending av sterkt av de miljømessige forhold vi lever under. fødehjem, sykestuer, sykehoteller, medisinske la­ korreksjonssignaler til det satellittbaserte naviga­ Av særlig betydning er miljøpåvirkningene under boratorier og røntgeninstitutter samt kurbad, dag­ sjonssystemet Navstar GPS, såkalt differensiert oppveksten, fremfor alt i de første barneår. I vok­ institusjoner og rekreasjonshjem. ►GPS (Global Positioning System). sen alder har yrke, levevaner og livsstil mye å si for helsekort (vet.). kort som brukes i ►helsetjenes­ helnote, se ►note. helsen. For studiet av sykdommenes årsaker dan­ ten for enkelte husdyrarter med opplysninger om Héloise [elåi:z], 1101-64, fransk nonne, niese av ner helseforholdene i de enkelte befolkningsgrup­ forekomsten av sykdommer og foretatt behandling. en stiftsherre som gav henne filosofen og teologen per et viktig grunnlag. Helsekortet følger hvert enkelt produksjonsdyr li­ Abélard til lærer. Abélard og Héloise ble heftig for­ helseattest, attest fra lege om en persons helse­ vet ut og fungerer som sykejournal til hjelp for ve­ elsket i hverandre, de fikk en sønn og giftet seg i all tilstand, se ►legeerklæring. Brukes også som be­ terinærene i den daglige praksis. Formålet med hel­ hemmelighet. Som hevn lot onkelen Abélard kast­ tegnelse på attester utstedt av offentlig helsemyn­ sekortet er å bedre helsetilstanden hos dyrene gjen­ rere, og Héloise gikk da i kloster. De to brevvekslet dighet om at skip, fly eller annet transportmiddel er nom systematisk registrering og bruk av helseopp­ til Abélards død. og denne korrespondansen på inspisert med henblikk på muligheten av at det har lysninger. Opplysningene danner dessuten en vik­ latin er blitt stående som et vitnemål om en liden­ smittefarlige personer, dyr eller last om bord, og er tig del av grunnlaget for den offentlige sykdoms- skapelig og trofast kjærlighet som bestod alle prø­ funnet ufarlig i så måte. statistikken for de enkelte dyreartene. ver. Helsediktet fra Salerno. betegnelse på de sunn- helse- og sosialfag, yrkesfaglig studieretning heloter (gr.), statsslaver i oldtidens Sparta. Helo- hetsregler som den middelalderske legeskolen i i videregående opplæring. Studieretningen gir opp­ tene var rester av den tidligere befolkning, under­ Salerno satte opp og senere utgav i litterær form på læring som kvalifiserer for arbeid i helse- og sosi­ trykt av de herskende dorerne. Det var atskillig fle­ leoninske vers med tittel Regimen sanitatis Saler- alsektoren, bl.a. i sykehus, sykehjem, barnehage, re heloter enn fullborgere. og de representerte en ni. (Norsk utgave ved I. Reichborn-Kjennerud, innenfor hjemmebaserte tjenester, helseservice og eldre form for slaveri. Staten hadde eiendomsrett 1932.) renhold. De to første årene av opplæringen blir gitt til dem. de levde i egne samfunn og kunne ikke Helsedirektoratet, tidligere betegnelse pa sent­ i videregående skole, den avsluttende opplæringen omsettes. De dyrket borgernes jord og fikk beholde raladministrasjonen for helsevesenet; nedlagt 1994 blir normalt gitt i bedrift eller institusjon. Skolede­ en bestemt del av utbyttet for seg selv. I hæren tjen­ i forbindelse med omdannelsen til ►Statens helse­ len av opplæringen består det første året av et felles te de mest som lettbevæpnede. Helotene kunne fri­ tilsyn. grunnkurs i helse- og sosialfag. Fullført grunnkurs gis av staten, men ble ikke fullborgere. De gjorde helsefaghoyskoler, høyskoler som utdanner gir kompetanse til å søke videregående kurs I innen gjentatte ganger opprør mot spartanerne, som un­ helsepersonell, bl.a. sykepleiere, fysioterapeuter, områder som omsorgsfag, barne- og ungdomsarbei- dertrykte dem hardt. Embetsmennene erklærte he­ ergoterapeuter, vernepleiere, radiografer og bioin­ derfag, ambulansefag, renholdsfag, hjelpepleiefag. lotene krig hvert ar. så drap pa dem ikke skulle ha geniører. Helsefaghøyskolene ble 1994 innlemmet helseservicefag. hudpleiefag og fotterapeutfag. Det religiøse eller juridiske konsekvenser. Frykten for i de statlige høyskolene. avsluttende videregående kurs 2 foregår torde fire oppstand blant helotene varen hovedgrunn til Spar- førstnevnte fags vedkommende i lære i bedrilt/in- tas restriktive utenrikspolitikk i klassisk tid. helseforskrifter, forskrifter om hygieniske for­ stitusjon, for de øvrige fagene i skole med praksis­ hold. utarbeidet med hjemmel i forskjellige lovverk, Helpmann | helpman |. Robert, Sir, 1909-86, aust- perioder. hvorav de viktigste er kommunehelsetjenesteloven ralsk-britisk koreograf, skuespiller og iscenesetter, og lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten helse- og velferdssentral, se ►eldresenter. ledende danser ved Sadler's Wells Theatre Ballet i kommunene av 19. november 1982, lov om stat­ helseorganisasjon, betegnelse for privat eller 1933-50. Her ble også hans dramatiske balletter, lig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 og delvis privat organisasjon som arbeider for løsning blant annet Haudet (1942). Miracle in the Gorbals smittevernloven av 5. august 1994. Helseforskrif­ av helseoppgaver og helserelaterte sosiale oppga­ (1944) og Adam Zero (1946). oppført med ham ter inneholder vanligvis bestemmeler om renhold, ver. Landsomfattende helseorganisasjoner er bl.a. selv i hovedroller. Søm skuespiller er Helpmann renovasjon, drikkevann, støy- og støvbelastning, Anonyme Alkoholikere. Nasjonalforeningen lor mest kjent fra filmene De rode sko (1948) og Hoff- næringsmidler (produksjon, oppbevaring og omset­ folkehelsen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp manns eventyr ( 1951). Han ledet den australske ning). husdyrhold, forholdsregler mot smittsomme og Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarme­ nasjonalballetten sammen med Peggy van Praaeh sykdommer m.m. en, Bla Kors og Den Norske Kreftforening. Mange 1965-76. Enkelte helseforskrifter er statlige, andre er loka­ av helseorganisasjonene er diagnoserelaterte. og de hel rasjonal funksjon (mat ), se ►polynom. le og må godkjennes av kommunestyret og fylkes­ finnes for en rekke kroniske sykdommer. Det er Helreid Brynhildar, Brynhilds ferd til Hel. hel- mannen. Vedtak som kommunens organer gjør med (1995) ca. 200 slike organisasjoner i Norge. tekvad i Den eldre Edda. Brynhild har fulgt Sigurd hjemmel i helseforskrifter, kan ankes til fylkesman­ helsepsykologi, grenseområdet mellom psyko­ Fåvnesbane i døden. På vei til Hel (dødsriket) mø­ nen. logi og somatisk medisin. Helsepsykologisk forsk­ ter hun en gyger som gir henne vondord fordi hun helsefysiker, fysiker med utdannelse i strålefy- ning har som mål å undersøke hvordan faktorer som søkeren annen kvinnes (Gudruns) mann, men hun sikk og kunnskaper om strålenes biologiske effek­ personlighet, atferd, kriser, stress og psykososiale svarer at hun ble selv sveket først, og na etter dø­ ter. Hovedoppgavene er å kontrollere røntgenappa­ forhold henger sammen med og har innflytelse på den er Sigurd hennes. rater og straleterapiutstyr så vel som radioaktive den kroppslige helse. helrom, rom mellom to tofter i en nordlandsbåt; strålekilder som brukes i helsevesen og industri, for Av de mest kjente funn kan nevnes at personer skulle etter gamle regler være minst en tønneleng- å sikre at pasienter og personell ikke utsettes for med såkalt type A-personlighet, personer som er de. utilsiktede eller skadelige stråledoser. utålmodige, konkurrerende, ambisiøse og som lett 3 HELSEVESENET reagerer med sinne og aggresjon nar de møter mot- (1979), Landet med de to soler (1984), Det nye le­ eang og hindringer, har forhøyet risiko for hjerte- gemet (1990). Runer i </>yet (1991). Taushetens ek­ karlidelser. Videre finner man at tap. sorg og de­ ko (1993). Helseth har redigert flere antologier, bl.a. presjon kan medføre et svekket immunforsvar, noe Dikt og kritikk (1981). Med Blodvirkningen (1986) som i sin tid kan gi lavere motstandskraft og for­ har han skapt tre tekster i grenselandet mellom po­ høyet risiko for infeksjonssykdommer og muligens esi og dramatikk, og han har også skrevet ungdoms­ også for kreft. skuespillet Lepper av stål (1982) og dramaet Kort Kunnskap om sammenhenger mellom atferd og opphold i evigheten (1996). - Litt.: H. Bramnes sykdom gir muligheter for å forebygge sykdom ved (red.): Den blyge torden (1995). a påvirke til endret atferd. Helsepsykologer har der­ helsetjeneste. I. (med.). Offentlig helsetjenes­ for viktige oppgaver innen forebyggende helse­ te, se ►helsevesenet. arbeid og helseopplysning. Helseopplysning, slik 2. (vet.). Organisert, konkret program for forebyg­ den tradisjonelt er blitt drevet, fører ikke alltid til gende veterinærmedisin. Et viktig hjelpemiddel i endret atferd. Flertallet av røy kerne fortsetter a røy­ realiseringen av helsetjenesten for husdyr er bru­ ke. til tross for at de er grundig informert ved ad­ ken av ►helsekort, som skal følge dyret hele livet. varsler på sigarettpakker, annonsekampanjer og fjernsynsprogrammer om røykingens alvorlige ska­ Olaf Helset Det danner bl.a. grunnlaget for registreringen av forekomsten av de ulike sykdommene fra år til år. devirkninger. A utforme helseopplysning slik at den Hos melkekyr har mastitt (jurbetennelse) lenge når frem og fører til atferdsendring hos høyrisiko- vært en tapsbringende sykdom av stort omfang. Pa grupper. er en av de største utfordringene for helse­ Helset, Gunnar, f. 5. april 1931 i Oslo, norsk of­ denne bakgrunn ble det 1981 utarbeidet en plan for psykologer. fiser. sønn av O. Helset. Sjef for Brigaden i Nord- systematisk bekjempelse og forebyggelse av den­ helsereiser, fellesreiser til land med varmere Norge 1976. for personellstaben/Hærstaben 1978. ne sykdommen (jurhelseplanen). 1 1991 ble planen klima, arrangert for kronisk syke eller invalidiser­ oberst I og avdelingssjef ved SHAPE. Belgia. 1979. utvidet og omfatter nå også andre viktige tapsbrin­ te. se ►behandlingsreiser. Generalmajor 1982; kommandør for landstrids- gende sykdommer hos storfe, først og fremst keto- kreftene i Nord-Norge. ved NATOs nordkomman­ helserisiko (fra engelsk health hazard). et ut­ se, ufruktbarhet og kalvesykdommer. Virksomhe­ do. Kolsås. 1983; norsk militær representant ved trykk som er forsøkt innført i norsk medisinsk ter­ ten har betegnelsen Helsetjenesten for storfe og SHAPE 1987-90. minologi. Se ►hasard og ►giftighet. omfatter praktisk talt alle kyr i landet. Helsetjenes­ helseråd, inntil 1988 betegnelse på kommunalt Helset, Olaf. 1892-1960. født i Nannestad, norsk ten for gris har vært i virksomhet siden 1987, og organ som skulle overvåke befolkningens helsetil­ offiser og idrettsleder. Nestkommanderende hos det arbeides med planer om etablering av helsetje­ stand og sette i verk nødvendige tiltak for å fore­ generalinspektøren for infanteriet 1939-40. Ledet neste for andre dyrearter, f.eks. fjærfe og oppdretts­ bygge sykdom og bedre helseforholdene. Deler av trefningen ved Midtskogen natt til 10. april 1940. fisk. Helsetjenesten er et resultat av overenskoms­ helserådenes oppgaver er overtatt av ►smittevern- der tyske styrker ble stanset. Var med a opprette ter mellom veterinærmyndighetene, produsentorga­ nemndene. Se ►kommunehelsetjenesten. Milorg. Flyktningsjef i Sverige 1943-44. oberst og nisasjonene og Den Norske Veterinærforening. sjef for de norske polititropper der 1944-45. Gene­ Andre viktige medspillere er Statens dyrehelsetil­ helsesenter, kommunal eller privat institusjon ralmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet syn og Statens veterinære laboratorier. Omkostnin­ som har ansvaret for den primære helsetjeneste i et 1945; generalinspektør for infanteriet 1946. sjef for gene dekkes dels av organisasjonene, dels av of­ område. Driver i sin enkleste form med legetjenes­ Hæren 1946 og midlertidig generalløytnant 1947. fentlige midler. ter. i sin mest omfattende form med forebyggende Han kom i opposisjon til forsvarsminister Hauge og kurativ medisin, attføring og omsorg for uføre da han mente at Hæren fikk altfor snaue midler til helsetning (gram.), dss. ►hovedsetning. og eldre samt helseopplysning. Ved et helsesenter den nødvendige oppbygging, og ble 1948 etter eget helseundersøkelser, undersøkelser av større samarbeider leger, sykepleiere, jordmødre, psyko­ ønske frabeordret som sjef for Hæren. Generalma­ befolkningsgrupper gjennomført for å sette i verk loger. sosionomer, fysioterapeuter o.a. helseperso­ jor 1948 og sjef for Distriktskommando Sørlandet forebyggende tiltak eller tidlig behandling for å nell. til 1950. for DK Viken 1951-53. hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg videre. helsesport, fysisk aktivitet og idrett for funk­ Helset var 1930-32 formann i Norges Skiforbund. Eksempler på helseundersøkelser er skjermbilde­ sjonshemmede. se ►handikapidrett. Formann i Norges Landsforbund for Idrett 1940 og. fotografering for å oppdage tuberkulose, mammo­ helsesportsenter, institusjon hvor forholdene sm.m. Rolf Hofmo i Arbeidernes Idrettsforbund, den grafi for a oppdage brystkreft og analyse av blod­ er lagt til rette for at funksjonshemmede og kronisk fremste pådriver for samlingen av norsk idrett i én givere for å hindre spredning av HIV-viruset og syke kan drive helsesport. Enkelte helsesportsentre organisasjon samme år. Formann i idrettens inte- smittsom gulsot. er spesialinstitusjoner for fysisk medisin og re­ rimstyre under krigen, hvor han trosset forsøk på å helsevesenet, det samlede system av tjenester, habilitering, for eksempel Beitostølen Helsesport­ nazifisere idretten og var en av initiativtagerne til institusjoner og lovgivning som samfunnet har bygd senter i Valdres og Valnesfjord Helsesportsenter i idrettsfronten med idrettsstreik. Første formann i ut for a styrke folkehelsen, yte diagnostikk, behand­ Fauske. Norges Idrettsforbund 1946-48. ling og omsorg ved akutte og kroniske sykdommer, helsestasjon, institusjon hvor gravide kvinner, Helseth, Edvin, f. I. okt. 1925 i Hamar, norsk skade, attføring, trygd m.m. Helsevesenets viktig­ spedbarn og småbarn kan få gratis forebyggende interiørarkitekt. Egen praksis fra 1949. Han har bl.a. ste oppgave er foruten å bidra til god folkehelse å helsetjenester som helsekontroll, råd og veiledning utviklet innredningssystemet Modul 5-15 (1961) sikre at alle, uansett sosial status, bosted og privat­ om amming, ernæring, barnestell, vaksinasjon m.m. og møbelserien Fureka fra 1970-årene. Helseth har økonomi, får hjelp til å diagnostisere og behandle Noen helsestasjoner har tilbud om familierådgiv­ deltatt på en rekke utstillinger og har mottatt flere sykdom, skade og lyte, samt at alle sikres rehabili­ ning og gir råd om seksualhygiene, prevensjon, premier og utmerkelser, bl.a. årets møbel i Norden tering. pleie og omsorg. oppdragelsesproblemer og sosiale spørsmål. Er van­ 1972. Lover. Helsevesenet er basert på og regulert av en lang rekke lover, bl.a. kommunehelsetjenesteloven, ligvis bemannet med helsesøstre, jordmødre og le­ Helseth, Randi. 1905-91. født i Oslo, norsk san­ sykehusloven, lov om psykisk helsevern, lov om ger. ger (sopran). Debuterte 1934 som konsertsanger, statlig tilsyn med helsetjenesten, legeloven, tann­ helsestudio, privat institutt hvor det drives fy­ 1938 som operasanger. Var knyttet til Nationalthe­ legeloven. smittevernloven og kvakksalverloven. I sisk trening i form av styrketrening med apparater atret, Den Nationale Scene og Den Norske Opera, tillegg kommer lov om folketrygd som regulerer og vekter og kondisjonstrening gjennom aerobic o.l. og opptrådte som solist i Norge og utlandet (bl.a. flere økonomiske forhold og deler av pasientenes De fleste helsestudioer har tilknyttet instruktører, USA). rettigheter. Lovgivningen er komplisert og til dels fysioterapeuter m.m.. som er behjelpelige med til­ Helseth, Robert, f. 13. feb. 1922 i Moss, norsk uoversiktlig. rettelegging av individuelle opplegg både for mo- offiser. Kommandør og sjef for Kysteskadren 1972. Organisering. Det er i løpet av 1980- og 1990- sjonstrening og konkurransetrening. kontreadmiral 1973 og sjef for sjøstridskreftene i årene skjedd en omfattende desentralisering av hel­ helsesøster, sykepleier spesielt utdannet for of­ Nord-Norge til 1978, sjef for Sjøforvarets forsy­ setjenestene i Norge. Kommunene har fått ansvaret fentlig helsearbeid. Driver blant annet med fore­ ningskommando 1978-80. viseadmiral 1980 og for allmenne legetjenester, legevakt, hjemmesyke­ byggende helsearbeid blant barn og unge, skole- øverstkommanderende i Sør-Norge til 1983. pleie, helsestasjoner, sykehjem og fysioterapi. Fyl­ helsetjeneste, vaksinasjon og rådgivning om svan­ Helseth, Sigurd, f. 23. juli 1945. norsk lyriker. keskommunene har ansvaret for de spesialiserte gerskap. Kommunehelsetjenesteloven av 19. no­ Debuterte i 1975 med Samfunnet tetner til, og de helsetjenester. Størstedelen av fylkeshelsetjenesten vember 1982 krever at alle kommuner har helse­ etterfølgende samlingene har vist en bevisst språk- utgjøres av somatiske sykehus, psykiatriske syke­ søstertjeneste. Helsesøsterutdannelsen, som også er kritisk lyriker, med en ofte frapperende retorisk kraft hus, psykologtjeneste samt ambulansetjeneste. Fyl­ åpen for menn, er en ettårig videreutdannelse som i billedspråket. De sier fred men mener fred (1976), keskommunen skal også planlegge og drive tann- tilbys ved enkelte av de statlige høyskolene som Takket være banksammenslåing og forlis (1977), helsetjenesten. Fylkeslegen fører tilsyn med helse­ utdanner sykepleiere. Ferske gjerninger (1978), Gerhardsens arvinger vesen og helsepersonell og skal gjennom råd, vei- HELSFYR-SINSEN 4 res av næringsvirksomhet. På Fjellhus helt i sørøst finnes noen mindre områder med småhusbebyggel- se. Bydelen har i alt 27 200 arbeidsplasser (1991), det høyeste av Oslos bydeler (utenom sentrum). Helsfyr-Sinsen er gjennomskåret av en rekke tra­ fikkårer: Strømsveien (E 6) og Østre Aker vei (Rv. 163) sentralt i bydelen og Trondheimsveien (Rv. 4) helt i nord som alle går gjennom Grorudda­ len. og Store Ringvei (Ring 3) på tvers av denne. Viktigste kollektivforbindelse med sentrum er trik­ kelinjer fra Sinsen. Grorudbanen gjennom de sent­ rale strøkene av bydelen og Lambertseter-, Østen- sjø- og Furusetbanen som har felles trasé gjennom de sørvestre delene av bydelen. Bryn stasjon helt sør i bydelen, på Hovedbanen, er et viktig kollek­ tivknutepunkt. Bydelens viktige forretnings- og servicesenter er Fyrstikktorget på Helsfyr. Navnet Helsfyr har trolig sin opprinnelse i et ned­ settende navn som har sammenheng med lavtysk Helschwur. høytysk Holles-Feuer. ‘helvetes ild"; førsteleddet i Sinsen er norrønt sinn, 'reise' eller ‘vei’, sisteleddet er vin. ‘naturlig eng", dvs. veien gjennom engen. Helsingborg, kommune i Sverige, nordvestlige Skåne, Malmohus lån. ved Øresund; 345 km2 med 114 340 innb. (1996), 331,4 per km2. Kommune­ senter: Helsingborg. En stor del av kommunen opptas av en morene- dekket åsrygg, Helsingborgsryggen. som går gjen­ Helsingborg. En del av havnen med fergeterminalen til høyre. Til høyre sees Kdrnan, et middelaldersk nom kommunen i retning nordvest-sørøst. Ryggen borgtårn, oppført av Erik av Pommern. i midten det nygotiske rådhuset. er i sørgjennomskåret av elven Råån. Ellers fordel meste typisk jordbrukslandskap på marine avset­ ninger. Næringslivet er i stor grad dominert av Hel­ ledning og opplysning medvirke til at befolknin­ medisinskfaglig og bygningsmessig godkjenning singborg by. gens behov for helsetjenester blir dekket. Fylkesle­ etter sykehusloven. Helsingborg by. ligger ved den smaleste delen av gen skal videre se til at lover, forskrifter og ret­ Økonomi og statistikk. Helsevesenet er en av Nor­ Øresund; 80 970 innb. (1991). Byen er et viktig ningslinjer utarbeidet av statlige myndigheter blir ges største samfunnssektorer med ca. 200 000 års­ knutepunkt for bl.a. vei- og jernbaneforbindelsene kjent og overholdt og at Statens helsetilsyn er ori­ verk og 120 definerte yrkesgrupper. Vi har ca. 1300 fra Stockholm og Oslo til kontinentet, med ferge­ entert om helseforholdene i fylket og om forhold helseinstitusjoner med 69 000 sengeplasser og forbindelse over Øresund til Helsingør og til Kø­ som innvirker på disse. 700 000 innleggelser årlig. Driftsutgiftene er på ca. benhavn. Havnen er den nest travleste i Sverige (et­ Landet er inndelt i fem helseregioner; innenfor 64 milliarder kroner i året. ter Gøteborg). De store havneanleggene er bygd på hver helseregion finnes et regionsykehus som iva­ Norge brukte 1995 ca. 6.4 % av BNP til helseut­ utfyllinger i Øresund. Ny terminal for jernbane, buss retar region-, flerregion- eller landsfunksjoner. Hel­ gifter. Andelen har vært synkende de siste årene, og ferge ble innviet 1991. Helsingborg har en allsi­ seregion 1: Oslo. Hedmark, Oppland (Ullevål og Norge har de laveste helseutgiftene i Norden og dig industristruktur med bl.a. elektrisk og farma­ sykehus); helseregion 2: Akershus. Østfold. Bus­ blant de laveste i Vest-Europa. Reduksjonen har søytisk industri, mekaniske verksteder og skipsbyg- kerud. Vestfold. Telemark. Aust- og Vest-Agder vært størst ved sykehusene, mens det innen kom­ gerier, gummi- og sjokoladefabrikker m.m. (Rikshospitalet); helseregion 3: Rogaland. Horda­ munehelsetjenesten har vært en betydelig økning i Byen har teater, konserthus og flere museer, bl.a. land. Sogn og Fjordane (Haukeland sykehus); hel­ antall årsverk for å dekke pleie- og omsorgsbeho­ Frederiksdals friluftsmuseum med botanisk hage. seregion 4: More og Romsdal. Sor- og Nord-Trøn- vet for den økende andel eldre. De totale helseut­ Bybeskrivelse. Bebyggelsen ligger dels på et slette­ delag (Regionsykehuset i Trondheim); og helse­ giftene 1995 per innbygger var 13 621 kr; fordelt land langs kysten, dels på et platå som stiger bratt region 5: Nordland. Troms og Finnmark (Region­ per innbygger utgjør utgiftene til sykehus 4710 kr. opp fra kystlandet. I høyden ligger borgtårnet Kår- sykehuset i Tromsø). til behandling utenfor sykehus 1163 kr og til syke­ nan fra 1300-tallet. en rest av de gamle festningsan­ Staten har ansvaret for Rikshospitalet. Radium­ hjem og hjemmebaserte tjenester 5857 kr. Forde­ leggene. Nedenfor Kårnan ligger Stortorget omgitt hospitalet og enkelte andre sykehus, foruten fore­ lingen mellom offentlig og privat helsevesen er i av monumentalbygninger fra århundreskiftet, bl.a. byggende helsearbeid gjennom Statens institutt for Norge 90:10. dvs. en av de høyeste offentlige an­ rådhuset. I nærheten ligger Sankta Mariakyrkan fra folkehelse og Statens helsetilsyn. Sosial- og helse­ delene i Vest-Europa. 1400-tallet. Ca. 5 km nord for sentrum ligger slottet departementet har en helseavdeling som har ansva­ Se også ►apotek, ►fylkeshelsetjeneste. ► kommu- Sofiero, tidligere kongelig sommerresidens, siden ret for helsepolitiske og helseøkonomiske saker, nehelsetjeneste. ►Norge (helse) og ►sykehus. 1973 i kommunens eie. Sør for byen ligger Ramlosa samt for utvikling og fornyelse av lovgivning. Kir­ Helsfyr-Sinsen, administrativ bydel i Oslo, i ytre brunn, kjent for sine mineralske kilder. ke-, utdannings- og forskningsdepartementet har by øst. nederst i Groruddalen. Den grenser til indre Historikk. Helsingborg nevnes første gang ca. ansvaret for den vesentligste delen av utdannelsen by og strekker seg nordover til Trondheimsveien. 1070. og i middelalderen var Helsingborg og Lund av helsepersonell. sørover til Hovedbanen; 6.3 km2 med 20 330 innb. de viktigste byene i Skåne. Etter at Kronborg slott I lopet av 1990-årene har det vært en omfattende (1996). Bydelen omfatter svært ulike områder, bå­ ble oppført ca. 1580. ble byen forbigått av Helsin­ debatt om helsevesenets organisering, bl.a. har de i arealbruk, bebyggelse og alder. 1 nordvest lig­ gør. Helsingborg ble svensk 1658. Etter opphevel­ spørsmål om privatisering, bedre regionalt samar­ ger Sinsen med hovedsakelig tett boligbebyggelse sen av Øresundstollen i midten av 1800-tallet utvik­ beid. okt effektiv itet i sykehusdriften og hvem som fra arene like før den annen verdenskrig. Lenger let den seg raskt, ikke minst takket være byggingen skal eie sykehusene stått sentralt. øst og sørøst har Hasle og Økern omfattende næ­ av de første jernbanene i 1860-og 1870-årene. Byen Privat helsetjeneste omfatter privatpraktiserende ringsområder med industri, lager og kontorvirksom- het til 1971 Hålsingborg. leger, tannleger, fysioterapeuter m.m. Private sy­ hel. Mellom disse næringsområdene og indre by Helsinge, kommune i Danmark. Sjælland. Fre­ kehus og klinikker må søke om godkjenning etter ligger noen mindre boligområder som lille Tøyen deriksberg amt; 146 km2 med 18 140 innb. (1996). sykehusloven. Privat eide sykehus kan være tatt med fra omkring den første verdenskrig og Keyserløkka 124.2 per km2. i fylkenes helseplaner. De far i det alt vesentlige fra 1950-årene. Fra 1950-årene er også boligområ­ sine driftsmidler av fy Ikeskommunene og er i prak­ dene Valle og Hovin sentralt i bydelen. Disse er Helsinge by, 15 km nordvest for Hillerød; 6380 sis en del av det offentlige helsevesen (f.eks. Dia­ omgitt av betydelig næringsvirksomhet og idretts­ innb. (1994). Stasjonsby på Gribskovbanen. Han­ konhjemmets sykehus i Oslo). anlegg (Norges første kunstfrosne bane for hurtig- delssted for deler av de store sommerhusområdene Det finnes også private sykehus som ikke er med løp pa skøyter, utendørs sykkelbane og riksanlegg ved kattegatkysten; noe industri, bl.a. maskin- og i fylkenes helseplaner, men som er drevet pa kom­ for tennis). Helt sør i bydelen ligger Etterstad, det karosserifabrikk. mersiell basis (f.eks. Volvat Medisinske Senter og første støne boligområde i Oslo som ble utbygd etter Helsingfors, svensk navn på Finlands hovedstad. Rode Kors Klinikk i Oslo). Også disse må ha både den annen verdenskrig, og Bryn som i dag domine­ ► Helsinki.